Tre forskjellige fortellinger om tre kvinner berettes igjennom situasjoner som alle delvis kan kjenne seg igjen i og relatere seg til. Et betent trekantdrama. En hevnplan som mislykkes. Samt et overraskende møte med en gammel skolevenn som viser seg å være noe annet enn først antatt.

Regissør Ryusuke Hamaguchi har nylig gjort seg bemerket verden over. Hans Drive My Car vant blant annet Golden Globe og Oscar tidligere i år, og ikke lenge etter slipper han altså også dette dramaet som han i vinter vant juryens spesialpris i Berlin for. 

Med Wheel of Fortune and Fantasy spinner han tre forskjellige historier for oss, alle med kvinner i hovedrollene, men ikke nødvendigvis i birollene. Dette er tre dialogsterke og drevne historier, stille og enkelt filmet, uten action, dramatikk eller større karakteristisk visuelt preg. 

Historiene gjør dog likevel inntrykk, mye takket være stødig og troverdig skuespill, med manusdialoger som virker naturlig i sin utvikling. Med små og smarte twister i den narrative utviklingen, får vi også overraskelser vi ikke nødvendigvis ser komme. 

Om man skal forsøke å finne en rød tråd igjennom disse tross alt veldig ulike historiene, må det være at de alle føles så menneskelige. Her er ingen karakterer perfekte, men de gjør feil, må ta konsekvensene av dette, og får ting slengt i ansiktet tilbake og som utfordrer dem i livet. 

Wheel of Fortune and Fantasy er rett og slett tre fine historier om hvordan vi mennesker tenker, agerer, reagerer og emosjonelt takler livets utfordringer, på tre forskjellige vis. Den blir som en alternativ filmopplevelse. En vakker, ettertenksom og solid film trenger faktisk ikke være stort mer. Samtidig rommer filmen nettopp så veldig mye, skildret med så veldig lite.