Unge Anne er smart, skoleflink og har planer om å satse på utdanningen i årene fremover. Men så blir hun gravid. Det er Frankrike på 60-tallet, folk snakker og å bli gravid er helt utelukket i hennes situasjon og alder. Annes liv blir derfor brått snudd på hodet og hun undersøker mulighetene for abort, noe som i ytterste konsekvens enten betyr fengselsstraff, eller å bøte med livet.

Dette er Audrey Diwans andre spillefilm som regissør, basert på forfatter Annie Ernaux sin bok om sine egne opplevelser med abort. I det som er en befriende enkel, rett frem, ærlig og troverdig skildring, blir vi med hovedkarakter Anne og hennes kamp for å skjule sin graviditet. Filmen vant Gulløven under filmfestivalen i Venezia i fjor. 

Det er selvsagt slående at denne filmen kommer i disse dager, da blant annet abortdebatten og nye lover i USA utrolig nok setter kvinners selvstendighet og rettigheter flere tiår tilbake i tid. At handlingen om Anne er lagt til 60-tallet, har derfor overhodet ingenting å si for verken dens relevans eller slående kraft. 

I hovedrollen står Anamaria Vartolomei som virkelig både er et blikkfang og stålsolid som Anne. Hun kan minne veldig om en litt yngre utgave av Marion Cotillard og har mye av det samme fascinerende i blikket og øynene. Måten vi følger henne så tett på, gjør at hun liksom aldri slipper taket i oss, og effekten er at det ikke er vanskelig å sette seg inn i hennes tanker, opplevelser og skjebne.

Hendelsen gir lite rom for misforståelser. Diwans rene og ærlige regi, og manus, skaper få tilfeller av diffuse kunstneriske særegenheter, og avstanden til oss publikum blir slik veldig liten. Enkelte tøffe scener gjør inntrykk, men føles nødvendige for også å overføre fysisk ubehag på oss, men uten at det føles for mye, overdrevet, eller usmakelig. 

Hendelsen er rett og slett en meget solid skildring av noe alt for mange fremdeles, og unødvendig, må gå igjennom. Bare fordi samfunn, kultur og religion ser ned på dette, skapes noe stygt ut av det som er det mest naturlige i verden - graviditet. At Anne må gjemme seg, selv sørge for sin skjebne, og på veien gamble med liv og helse, er noe også dagens kvinner fremdeles må gjøre. Dette er Diwans innlegg i en slik debatt, og det gjøres fortreffelig! Som seer blir man sugd inn i Annes skjebne, og man blir sint, irritert og frustrert. Måtte flest mulig se Hendelsen, og bli berørt!