|
Anmeldelse av Mitt liv som hund - Film (1985)
|
Film: Mitt liv som hund (1985)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Sverige
Regi: Lasse Hallström
Spilletid: 101 min
Mediarating:
 5 av 6Keyword:
Bok
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Varmt og tragisk
Publisert: [ 28. Januar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: En film for voksne på barns premisser. |
||||
|
Anmeldelse: Pjokken Ingemar blir en sommer sendt for å bo hos tanta og onkelen sin i Småland når mora hans blir for sjuk til å ta seg av ham og broren. I begynnelsen er han negativt innstilt, men etter hvert får han venner der, og plutselig går sommeren veldig, veldig fort. Når han omsider kommer tilbake til Stockholm igjen, er det til et annerledes liv. Det første som slo meg med Mitt liv som hund, var hvor ufattelig god den er til å skildre det hele fra et barns synsvinkel. Det er på ingen måte en barnefilm, for temaene som tas opp er dystre og alvorlige, men som seer opplever man det hele fra Ingemar sitt perspektiv. Vi er aldri overlegne ham på noe vis overhodet, men hele tida på hans nivå. Barns opplevelser av vanskelige situasjoner blir i denne filmen faktisk tatt på alvor, med den fantasien, leikenheten og naiviteten det innebærer. Dessuten har filmen funnet en bortimot perfekt balanse mellom humor/sjarm og melankoli/alvorspreg. Man tørker tårer og ler om hverandre, uten at det noen gang føles unaturlig. Imponerende. En annen ting det er vanskelig å ikke legge merke til, er rolleprestasjonen til hovedrolleinnhaveren. Åssen en såpass liten tass kan ende opp med å spille fletta av flere av sine langt eldre kolleger, er et sikkert bevis på talent, sagt på sitt mildeste. Filmen har et øye for detaljer, og det liker jeg. Ting som er viktige for Ingemar, føles viktige for oss som publikum, til tross for at det ofte dreier seg om tilsynelatende irrelevante bagateller voksne har en tendens til å overse. Nok en gang; barna blir tatt hensyn til! Sjelden har så triste historier føltes så koselige. Bittelitt stillestående kan det av og til føles, men det tilhører unntakene. |
||||
