---

Ingress:

Keiserinne Elisabeth av Østerrike, og dronning av Ungarn, var kjent som en av verdens vakreste for sin tid. Hun giftet seg med keiser Frans Josef av Østerrike-Ungarn, i en alder av bare 16 år. Ekteskapet skulle med tiden bli mer og mer ulykkelig, og vi følger keiserinnen når hun feirer sin 40-årsdag i 1877. Som den radikale personligheten hun er, bryter hun mer og mer med etikette og forventninger, og opprøret i henne skal sterkt være med på å forme hennes ettermæle.

Anmeldelse:

I regi av østerrikske Marie Kreutzer, står Vicky Krieps i hovedrollen som keiserinne Elisabeth. Krieps er nok mest kjent fra Phantom Thread, Hanna og Shyamalan-filmen Old, men spiller endelig en hovedrolle, her som den opprørske keiserinnen med sterk tilstedeværelse og personlighet. 

Det er ikke uten grunn at Elisabeth er sammenliknet med vår tids Prinsesse Diana. Både hennes vakre ytre, hennes posisjon som mote- og stilikon for sin tid, samt et ulykkelig ekteskap med mer og mer utskeiende livsstil, mater likhetene dem imellom godt. Og filmer som nettopp Diana-portrettet Spencer (2021), samt andre kongelige og særegne portretter som Marie Antoinette (2006), The Favourite (2018) og Netflix-hiten The Crown, kommer seilende inn i tankebanene våre underveis. 

Keiserinnen fremstilles som en radikal og frihetssøkende kongelig, som i takt med at forholdet med sin mann stadig kjølnet, søkte stadig mer frihet og nye impulser. Elisabeth er her høyst trolig kraftig overdrevet, og ikke minst fremstilt noe karikert, men Krieps klarer å fremstille en både sta og egen, men også varm og snill keiserinne, og med et forrykende skuespill.

Søken etter, og skildringen av, den ofte polariserte og dratte personen mellom offentlighet og privatliv, er en velprøvd tematikk innen film, noe Kreutzer også gjør her, men på gode og fascinerende måter. 

Filmen bruker også en del anakronismer. Det vil si, at noe opptrer i en tid som ikke er mulig, eksempelvis fordi det enda ikke var oppfunnet, eller hadde hendt. Noen ganger funker dette, mens andre ganger kan det føles litt rart og diffust, noe som gjør at man blir sittende å lure på om det er filmen som gjør historiske feil, eller om det er bevisst.  

Keiserinnen blir uansett en karakter man forholder seg noe polarisert overfor. Hun er både fascinerende og interessant, ja, tidvis riktig så befriende røff og tøff. Samtidig er hun også irriterende, og tydeligvis noe man, hvis det var en mann, ville kalt for en narsissistisk og egoistisk fyr.

Hennes kamper speiler dog mange av de verdiene, friheten og mulighetene kvinner i dag har, ja selv kongelige og høytstående, og det er denne interessante kontrasten og settingen som blir så underholdende i Corsage. 

Og selve korsettet som hun bruker hele tiden, blir selvsagt en allegori for det stramme, kvelende og beinharde regimet hun lever under, og som hun stadig forsøker å befri seg for.

Her er nemlig ingen rom for overspising, kaker, dessert eller å legge på seg et gram, noe som fører til både stand-ins og andre grep for å slippe unna rykter og spekulasjoner om vektøkning, graviditet, om hun har mistet grepet, med mer. Dette er sider kvinner alltid har måttet slite med og blitt konfrontert med, og dermed noe som krysser både tid, sted og rom.

Corsage er rett og slett en særegen, sterkt spilt, skrevet og formidlet historie om en kjent personlighet, ilagt egenskaper og styrker så alt for mange kvinner kanskje skulle ønske de hadde mer av, før i tiden. Samtidig ga ikke tid, sted og kultur rom for dette, noe filmen også spiller sterkt på. Men opplevelsen filmen her gir, er å skape bilder av hvordan dagens frihet, kvinner, kjønnstyper, med mer, stiller seg i skarp kontrast til datidens kvelende normer og etikette. Interessant nok makter filmen også å påvise hvor usjarmerende også kvinner kan være, om også de tar for mye plass. Det er noe veldig intellektuelt stimulerende med slike filmer, hvor det oppstår tankeaktivitet på et nivå langt enklere filmer aldri makter å sette i gang. Corsage anbefales derfor for viderekommende, og de av dere som ønsker et finurlig og småmorsomt historieportrett med litt brodd i!