|
Anmeldelse av Slumdog Millionaire - Film (2008)
|
Film: Slumdog Millionaire (2008)
Kategori: Komedie, Kriminal, Drama, Romantikk
Land: USA, Storbritannia
Regi: Danny Boyle, Loveleen Tandan
Spilletid: 120 min
Datoer:
| 2009-01-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 5.1 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (44 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Velregissert drama
Publisert: [ 9. Februar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Det er noe alvorlig i veien med de som eventuelt måtte mislike denne filmen. |
||||
|
Anmeldelse: Jamal kommer rett fra slummen og inn i finalen av den indiske utgaven av "Vil du bli millionær?". Han anklages for juks fordi politiet ikke greier å tru at en lutfattig gategutt uten utdannelse kan vite så mye. Men spørsmål for spørsmål kan besvares gjennom bruddstykker av livshistorien hans, og etter hvert settes puslespillbrikkene sammen til et større bilde som både er tragisk, vakkert og komisk. Hva kan jeg si? Slumdog Millionaire består ganske enkelt av veldig mange av de byggesteinene som gjør et godt drama. Interessante karakterstudier, engasjerende handling og intens spenning gjør at dette funker på veldig mange plan. Den har breid appell, og er en sånn type film som det liksom ikke går an å mislike uansett hvor kresen smak man måtte ha. Skuespillerne gjør jobbene sine, og de gjør dem godt, og plottet, som til å begynne med virker som ei god, gammaldags oppvekstfortelling, byr på flere overraskelser enn som så. Til tider syns jeg kanskje den blir litt vel sentimental. Nå er jeg veldig hårsår på akkurat dét punktet òg, og jeg veit at kjærlighetshistorien i det hele tatt spiller en veldig sentral rolle i filmen, men den tar i bruk så klassiske virkemidler for å fortelle den at i væffal undertegnede satt og irriterte seg. Du veit så altfor godt at når Jamal og broren hans hopper på toget, har de ikke sett det siste av Latika, og sluttscena ser du komme veldig lenge før den faktisk gjør det. En dønn gjennomarbeida film på alle områder, altså, men det må da gå an å framstille noe så enkelt og vanskelig som kjærleiken på en måte som ikke involverer alle klisjeene vi kan utenat? Men, som allerede nevnt, denne er liksom så udiskutabelt bra likevel at det igrunn bare blir flisespikkeri. Dette er en veldig verdig måte å tilbringe en hvilken som helst kveld på. |
||||
