---

Ingress:

Piv og Ulrik flytter til et nytt sted og ny skole for sin datter Hannah. Der prøver de å bli en del av foreldregruppen i klassen, noe som byr på utfordringer. Skolens interne strukturer, makt- og tradisjonskultur, setter ekteparet på prøve. Det å få innpass i en sammensveiset og stor gjeng, kan nemlig være litt av en utfordring!

Anmeldelse:

Skuespiller og regissør Paprika Steen tar igjen for seg danske tradisjoner, kultur og miljø i dette som er et portrett av skole- og foreldrerollen. Slik hun gjorde med den danske julen i Den tiden på året (2018), settes også her mye fokus på det erkedanske, delvis til fornøyelse og småhumring for oss som overværer tullballet. 

For, det er ikke til å stikke under en dansk lekker designstol, at Fedre & Mødre i stor grad nettopp er tull og tøys. Omgangen med samtidssatiriske stikk, brodder, humor og vidd stikker ikke så veldig dypt her, for å si det slik.

Der danskenes fabelaktige Oscar-vinner Et glass til (2020) maktet å gå under huden på dansk drikkekultur, inkludert et dypdykk inn i mental psyke og hverdagslige utfordringer, føles Steens portrett som et godt hakk lengre ned i liga og nivå, på et langt mer enkelt folkelig og rølpete vis.

Enkeltscener og skuespill er preget av overdrivelser og får noe veldig filmatisk kunstig over seg, mens karaktertypene åpenbart er skrevet for å settes opp mot hverandre. Kan være greit og morsomt nok her og der, dog er det ikke veldig imponerende.

Her handler det mye om det hverdagslige, hvor meningen med livet, foreldreskap, dedikasjon og tilstedeværelse er mye av oss voksnes utfordringer her i livet. Hvordan oppfører vi oss sosialt? Er vi gode forbilder for våre barn, eller er vi egentlig bare “vokse” barn selv? I hvor stor grad skal vi la regler, etikette og holdninger styre vår hverdag?

Karakterene er enkle, men tidvis godt og tydelig tegnet opp, hvor motsetningene står i sterk kontrast til hverandre, samtidig som de skaper dynamikk og bevegelse innad i denne foreldregruppa.

Det er eksempelvis morsomt å se hvor barnslige og slaskete enkelte av foreldrene selv er, som voksne, mens andre igjen er superpripne, overbyråkratiske og pedagogiske i alt de foretar seg.

Når de voksne sammen med barna skal på en hyttetur en helg, skeier de voksne langt mer ut enn barna. Det drikkes, rølpes, krangles og disktuteres høyt og lavt, akkompagnert til lettvindt humor, klassisk naiv dansk humorkultur, og en nokså overflatisk fremstilling av slikt. 

Filmen byr nok på mang en lettkjennelig situasjon, dilemma, problematisering og vittig setting for veldig mange. Men i likhet med danskenes tulleserie Klovn, som i det minste går hakket lengre i dristig og flau humor, føles manus, karaktertegninger, narrativ utvikling og rammeverket her veldig enkelt skrevet og gjort. Det meste virker som det er bygget opp mot enkle, humoristiske og rølpete enkeltscener, uten at det stikker veldig dypt underveis.

Fedre & Mødre er riktignok et grelt bilde på særlig dansk drikkekultur, noe som overdrives veldig her, men man skulle ønsket at kritikken stakk dypere og hakket skarpere, slik at den ikke bare opplevdes som en påskjønnelse for å lage selvrefleksiv humor av. Som enkel underholdning funker imidlertid filmen greit nok, men den klarer ikke å riste av seg preget av å være noe veldig enkelt og naivt, slik mye av dansk liberal underholdning stort sett også er. Men de små broddene, som løfter det hele, glimrer med sitt fravær.