Når en mor og hennes sønn flytter inn i en gedigen herregård, går det ikke lange tiden før de oppdager at huset er hjemsøkt! Etter å ha prøvd både eksorsisme og mye annet, får de med seg en ung ekspert, samt et knippe andre folk for å bli kvitt de overnaturlige beboerne. 

Filmen skal være basert på Disney-attraksjonen med samme navn fra Disney World. I regi av Justin Simien (Dear White People) er det et veldig fargerikt og multikulturelt ensemble som står både bak og foran kamera her. Dette er forsåvidt kult, og flere av karakterene er småmorsomme og sprudler innimellom. Deriblant er veteranene Danny De Vito, Jamie Lee Curtis og Owen Wilson, samt Tiffany Haddish og Rosario Dawson. 

I hovedrollen står LaKeith Stanfield (Selma, Knives Out) som Ben Matthias, en kar som nylig har mistet sin kone og som har utviklet et kamera som kan fange de dødes sjel på film. Dette kobler ham til mor Gabbie og sønn Travis, hvis altså nykjøpt hus er temmelig plaget av mengder med spøkelser og ånder. For å grave i mysteriet rundt hva som feiler dette huset, får de også med seg blant andre mediet Harriet (Haddish) og presten Kent (Wilson).

Filmen gjør det tidlig klart at her skal det dynkes og bades i enkle effekter og spøkelser, gjerne fargerike og barnslige, for å treffe barn og familier, som selvsagt er hovedmålet med en film som dette.

Det går mye i slapstickhumor og enkle historielinjer som berører farskap, utenforskap, og familierelasjoner, men uten at det gjør så veldig inntrykk. Forholdet mellom niåringen Travis, godt spilt av unge Chase Dillon, er historiens mest rørende i så måte. 

Men Haunted Mansion er litt som når man er på tivoli og ser all teknologien bak spøkelsene og monstrene inne i spøkelseshuset. Da er det liksom ikke så skummelt eller heftig lengre. Det blir for mye, for fort, og det ene slår det andre ihjel, og ting gjør rett og slett ikke særlig inntrykk.

Dette oppleves også som et barneselskap - bråkete, hysterisk, fargerikt og tidvis morsomt, men også alt for langt med sine to timers spilletid. Filmen blir aldri veldig morsom, veldig skummel, eller spennende, men soser det sammen til noe mildt, midt i mellom. Summen blir derfor veldig meeeeh… For de aller minste derimot, vil dette være spekket med tull og tøys, og heftige audiovisuelle opplevelser. Men der stopper det nok litt opp for de fleste over 10 år.