Nå er virkelig tiden for å lansere spesialer i form av stand-up show som streames via Netflix. Mange store stjerner tar seg tid til dette, som et biprosjekt, mens andre er fullblods standupkomikere som har gjort dette mang en gang. Eddie Izzard, Richard Pryor, Robin Williams og et par andre har for meg definert hva som virkelig fungerer og som får meg til å le til krampene i magene tar overhånd. MEN det finnes også andre som klarer dette, og en av de er erkebritiske Jimmy Carr.

Jimmy Carr er en type standup-komiker som man enten vil elske eller ikke bry seg nevneverdig om. Det er mye basert på at han selv baserer seg på en type humor som kan være litt tyngre å brekke ned. Man er faktisk nødt til å tenke litt selv – noe jeg simpelthen elsker med måten han presenterer stoffet sitt på. Han kan gjerne leverer et fantastisk morsomt poeng kun ved å fortelle en liten vits, med en liten vri. Man er kanskje nødt til å tenke seg om, men når det demrer, et lite sekund senere, så er det vanskelig å holde tilbake både latter og tårer.

En av mine andre favoritter innen stand-up heter Eddie Izzard, men har en helt annen type humor. Izzard kan gjerne spille mer på det intellektuelle, og kanskje også dra en hel vits på fransk, uten at man klarer å holde latteren tilbake. Det er bare måten det leveres på, samt karisma og samhandlingen med publikum. Det er ikke mange som får det til, men når det fungerer så er det fabelaktig underholdning. Og faktisk så klarer Jimmy Carr det gjennom dette showet. Hans samspill med publikum er magisk, og til tider så enkelt og banalt at det gjør vondt i lattermusklene.

Og det gjør nesten vondt i hele kroppen når han, nok en gang, forsøker seg på å dra drøye vitser, for å se publikums reaksjon. Han treffer klokkerent på de fleste vitsene. De sitter kanskje litt lenger inne, men det gjør ingenting. Han sprudler av selvtillit og drar igang publikum på de vitsene som kanskje ikke bare er for grove, men som tråkker i stykker fordommer og rokker ved hendelser i historien som kanskje ikke bør vitses med. Likevel synes Carr klarer å komme rundt fellene man kunne tråkket i, og står med hevet hode når poengene treffer. Joda, det er på grensen, men det er umulig å ikke le når budskapet overrekkes slik som bare Jimmy Carr kan.

Et lite minus med dette showet er at det klokker inn på en drøy time. Jeg skulle gjerne sett mer av Jimmy Carr, og det føles ut som han runder av når han fint kunne holdt på en halvtime til uten problemer. Dette er en mann med selvtillit som mestrer faget sitt. Han gjør det ikke perfekt, men jeg synes det er farlig nærme.