I disse juletider er det vel på høy tid med å få anmeldt «Harry Potter og de vises stein», når den nå er ute på det nye formatet – 4K UHD. Vel, selv om filmen sneier innom en aldri så liten julefeiring, samt at den stadig går i reprise på TV på diverse TV-kanaler i jula, er vel ikke filmen helt jul av den grunn. Men en helt ålreit start på en stor eventyr-saga er den så absolutt!

Harry Potter er en liten gutt som ikke har det så lett. Hans foreldre er begge døde, slik at Harry er nødt til å bo hos slektninger i et kott under trappa, med særdeles streng oppvekst som høyeste prioritering. Men dette året skal bli spesielt. Når han får vite at han er akseptert inn på en skole for trollmenn, starter et eventyr han aldri kunne forestilt seg.

Selv om jeg allerede har vært innom det som omhandler jul når det gjelder Harry Potter på film, så må jeg bare nevne at filmen kanskje føles litt mer «julete» enn den faktisk er siden det er Mr.Jul himself som står for regien. Ja, for Chris «Home Alone» Columbus er mannen som startet i gang hele Harry Potter-reisen på film. Og Warner Bros. kunne med filmens (og dens etterfølgere) smile hele veien til banken. For selv om denne første Harry Potter-filmen er rukket å bli noen år, er det fortsatt mye penger å hente i denne franchisen.

Men tilbake til filmen... «Harry Potter and the Philosopher's Stone» er ikke drømmestarten, for min del. Første gang jeg så filmen var jeg nok ikke akkurat helt innenfor målgruppen, men filmen(e) har absolutt vokst på meg med tiden. Chris Columbus har godt grep om å fortelle en tilblivelse-historie gjennom Harry Potters vanlige, men undertrykte hverdag frem til at han blir en stor del av skolen hvor han lærer å bli en trollmann, samtidig som vi får små hint av både fortid og fremtid. Til å være starten så er dette helt greit, men jeg sliter med å bli revet helt med. Kanskje er det at filmen appellerer litt mer til det yngre publikummet? Eller kanskje er det at filmen er litt for trygg og litt for munter, til tross for flere ting som kanskje kunne vært med på å skape litt mer dynamikk i historien.

Så er det vanskelig å ikke nevne at barna, Daniel Radcliffe og gjengen, ikke gjør sine beste prestasjoner foran et kamera i denne filmen. Man merker at de ennå ikke er formet og finjustert inn på jobben som skuespillere, og filmens kjerne rakner noe i kjølvannet av dette. Det er litt FOR barnevennlig i startfasen, og jeg sliter litt med å interessere meg ved å kunne relatere litt. Joda, jeg kjenner på følelsen av å være et barn med drømmer, men siden jeg ikke hadde kjennskap til J.K.Rowling sine bøker før filmene kom ut, så skjønner jeg fort – selv om universet i seg selv er spennende nok – at det kan gå noen filmer før jeg føler at jeg trives i Potters filmunivers. Men det spiller liten rolle hva jeg tenker, for dette selger som godteri før Halloween, spesielt hos de som allerede har en fot innenfor med Harry Potter som bok- og filmkarakter.

At filmen allerede er lansert på 4K UHD tyder på at Warner Bros.vet at dette fortsatt selger godt, og at det er en stor fanskare der ute som sikler over filmenes utgivelse på vårt nyeste format. Selv om dette ikke er favoritten min blant Harry Potter-filmene, er det et svært hyggelig gjensyn å kunne se dem på best mulig måte. Potter skuffer ikke!