|
Film: Death Sentence (2007)
Kategori: Action, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: James Wan
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 2008-03-28 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3 av 6Keyword:
James Wan
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (27 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Den søte smaken av hevn
Publisert: [ 10. Februar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Menneskets psyke settes på prøve i en film som har endt opp som et intenst engasjerende actiondrama. |
|||
|
Anmeldelse: Nick Hume har alt en mann kan ønske seg. Han har en god jobb, et stort, fint hus, ei kone som elsker ham og to sønner, hvorav den ene er på god vei til å bli en potensielt proff ishockeyspiller. På vei hjem fra en kamp, blir derimot Nick hjelpeløst vitne til at eldstesønnen blir myrda av en gjeng badass'er på en bensinstasjon. På grunn av manglende bevis i saken, kan ikke gjerningsmannen få det Nick mener er tilstrekkelig straff, og bestemmer seg for å ta seg av straffa personlig... Veit du hva jeg elsker skikkelig når jeg ser film? Å bli ordentlig forbanna. Og det blir jeg her. Når man ser politiets og rettsvesenets oppfølging av den bortimot umenneskelige saken, er det ikke bare Nick som føler seg frustrert hinsides det meste. Det er heller ikke bare Nick som får et uslokkelig hevnbegjær som ikke kan stilnes før alle de medvirkende er tatt hånd om. Det føles så ubeskrivelig godt når man gir de sadistiske jævlene den grisebanken de fortjener, og han har hele tida vår fulle sympati og støtte i de desperate handlingene han tyr til. Nå er det vel også heller sjelden Kevin Bacon leverer dårlige rolletolkninger, og også denne gangen framstår karakteren hans som et multidimensjonalt menneske med troverdige reaksjoner og et følelsesliv det går an å kjenne seg igjen i. Også duden som spiller yngstesønnen gjør en helsikes god jobb, i tillegg til John Goodman i en intet mindre enn fantastisk birolle. Dessuten er scena der Nick barberer av seg alt håret så åndssvakt lekkert klippa. Denne filmen er vel ei slags actiondrama-blanding, og det har sine fordeler og ulemper. Personlig syns jeg de to sjangerne overlapper hverandre og utfyller hverandre, i det at dramadelene legger grunnlaget for det intense raseriet Nick føler idet han går amok i actiondelene, samtidig som den tunge realismen vi finner i dramaet tidvis viker for underholdende og kreativ vold der de som bortimot lever av det, lures opp i fella den etter den andre, mens den sofistikerte finansmannen kommer fra sammenstøta overraskende helskinna. Det blir på en måte litt forvirrende. Likevel opplever jeg ikke det som et stort problem. Dette er en pulserende og engasjerende film som i væffal fikk meg til å vippe på stolkanten (eller faktisk sengekanten i dette konkrete tilfellet), og som er bygd opp fullstendig uten dødpunkter. I tillegg gir den ett og annet spark retta mot hele rettsystemet, og setter oss inn i åssen en såpass marerittaktig situasjon kan forvandle sjøl den mest skikkelige besteborger til en hevnmaskin som kun handler ut fra instinkt. |
|||