Hasbro har nok tjent gode penger på at regissør Michael Bay har lagt sin elsk på lekene som har gledet flere generasjoner. Merkevaren Transformers har fått kjørt seg til det fulle i mange år allerede, men om navnet Transformers står seg like godt hos filmfans etter den femte filmen, tror jeg neppe.

Optimus Prime svever rundt i verdensrommet på vei til Cybertron. På jorda søker alle etter lokasjonen til Cade Yaeger (Mark Wahlberg), som har gjort det til sin misjon å redde alle gode Transformers. Et sted i Skottland søker den siste gjenlevende arvingen etter Witwicky-arven etter en ridder som vil redde menneskeheten ettersom Cybertron, styrt av Quintessa (Gemma Chan) er i ferd med å kollidere med jorda. Ja, og så har alt tilknytning til Merlin, Lancelot, Kong Arthur og ridderne av det runde bord.

Høres det heeeeelt fjernt ut, så er du neimen ikke alene om det. Michael Bay er på ferde igjen, og denne gang har han virkelig tatt steget ut i galskapens glade vanvidd. Merkelig nok har han klart å få en storhet som Sir Anthony Hopkins til å bli med på leken, og han knytter samtidig Transformers-sagaen opp mot vår egen historie, helt tilbake da ridderne hadde sitt ultimate gjennombrudd – så å si. Ikke det at Michael Bay ikke har virket sprøyte gal ved tidligere anledninger. Han har jo tross alt laget fire Transformers-filmer før denne, pluss at han har mekket sammen to Turtles-filmer og en rekke andre mer eller mindre oppsiktsvekkende filmer. Gjerne dynket så hardt i effekter og action at storyen spiller både andre- og tredjefiolin. 

Men allerede fra den første filmen, så var det mye innen de to punktene (effekter og action) hvor filmene fant sin nisje. Det jeg savner ved denne femte (!) filmen er helt klart glimtet i øyet og den lune avvæpnede humoren som fungerte utmerket. Jeg må også si at jeg savner å se Shia LaBeouf i hovedrollen, for Mark Wahlberg er ikke en god nok skuespiller til å heve en laber film som dette, samme hvor tung den er når det gjelder heftig action. Heller ikke Sir Anthony Hopkins klarer å holde filmen sammen på et velfungerende vis, samme hvor artig hans karakter endte opp med å bli i dette merksnodige universet.

For det er ikke til å stikke under en stol at dette universet er merkelig. Joda, det gjøres et nesten-tappert forsøk på å involvere vår egen folklore og historiske høydepunkter i filmens kjerne, men uten at det blir mindre innviklet. Jeg synes faktisk at historien i filmen er såpass fjern og rotete at det trekker fokuset bort fra det som gjør filmene til et helt OK skue på hjemmekinoen – og da snakker jeg selvfølgelig om actionsekvensene. I denne filmen blir det en grøtete suppe hvor action, historie, utilnærmelige karakterer og skyhøye ambisjoner gjør at det hele krasjer sammen på et ganske så spektakulært vis. Jeg holder meg fortsatt til at den første filmen var utrolig imponerende og utrolig underholdende, men at det har dalt betraktelig for hver film som er kommet ut etter det. Denne femte filmen ser nydelig ut og høres fortreffelig ut, men en god film er det ikke. Da hjelper det heller ikke at filmen er lang. Altfor lang! Varigheten på to og en halv time er mildt sagt avskrekkende når man er i selskap med en film som ikke evner å underholde. Konklusjonen min er som følger: Styr unna! Om du ikke synes samtlige fire filmer før dette var enorm underholdning, da.