Etter at Guy Ritchie (ufrivillig) abdiserte fra tronen som Storbritannias mester innen dialogdrevet actionkomikk, er det kun én mann som har klart å sitte greit på tronen. Edgar Wright skapte seg et stort navn gjennom Cornetto-trilogien sin («Shaun of the Dead», «Hot Fuzz» og «The World’s End»), har han vært en mann å regne med. Noe trist var det at vi aldri fikk se hans versjon av «Ant-Man», men det tok heldigvis ikke motet fra ham. For med «Baby Driver» har han levert en enormt frisk og rask actionkomedie.

Når det gjelder bankran eller andre brekk som krever sin mann bak rattet for å komme unna politiet, er det kun én mann leverer varene: Baby (spilt av Ansel Elgort). Helt fra han var liten har han vært plettfri i sin jobb, styrt av Doc (Kevin Spacey), på vei mot å gjøre opp for seg etter at han tidlig i livet prøvde å rane Doc. Nå er han ett brekk unna å endelig være fri for godt, men er han egentlig det?

Kreativiteten til regissør Edgar Wright er det veldig lite å utsette på. OK, så er det ikke mest originalt å lage en film om en sjåfør som livnærer seg på å hjelpe kriminelle. Det er heller utførelsen hvor Wright viser sin kreative side, og da spesielt gjennom hvor fiffig han skaper et helt unikt lydbilde i denne filmen. Ikke bare lyden generelt, men det er enestående hvor dyktig han er på å sette bildekomposisjoner, actionscener og koreografi sammen med musikksporet han legger oppå. At to ransmenn fyrer av skudd i rytmen til den deilige musikken er et herlig og velkomment innslag, som igjen gjør denne filmen til en som skiller seg ut i mengden. 

Historien er dog ikke en som får øyenbrynene til å heve seg, men her gjelder samme sak som for «The Fast and the Furious» - det er lov å ha en småtynn historie i bunnen når utførelsen er god og man veier opp med å levere ekstremt godt innen action, musikk og herlig skuespill. Ikke det at «The Fast and the Furious» er på samme nivå, men det er mulig å sammenligne filmene mye grunnet det at begge brummer høyt og tråkker på gassen fra første sekund.

Klipp, foto, musikk og skuespillere som ser ut til å storkose seg er i hvert fall fasiten når Edgar Wright har gått litt bort fra å ha komedie som hovedsjanger. Det sparker godt fra både lyd og bilde, og det er en forfriskende følelse å se en heist-film hvor man bare koser seg i selskap med antagonister og protagonister. «Baby Driver» er en svært vellykket film, selv om den ikke når toppnivå.