---

Terningkast:


Ingress:

Delte univers, utvidede univers, spin-off filmer, rebooter, remaker, oppfølgere og prequels. Det er ikke akkurat originalt det som i stor grad kommer fra Hollywood. Året 2019 ser ut til å være begredelig om man ser på alt oppgulpet som kommer. «The Nun» er også et produkt av mangel på kreativitet, og jeg ser faktisk ikke noe grunn til at dette burde bli en spin-off. Nonnen fra «The Conjuring 2» var vel ærlig talt ikke så spennende??

Anmeldelse:

Like etter 2.verdenskrig er tilstandene dårlige hos et kloster i Romania. De isolerer seg fra omverden og stenger «noe» inne i kjelleren. Men en kveld slipper «noe» løs og en nonne velger å ta sitt eget liv. Vatikanet bestemmer seg for å sende to delegater for undersøke hva som skjedde, men den ondskapen som delegatene møter er noe de aldri hadde kunnet forestille seg.

Etter at jeg nylig (og endelig) fikk sett «The Conjuring 2» var det naturlig å gå videre med det hittils nyeste kapittelet i det som nå blir kalt Conjuring-universet. Nonnen som terroriserte hus og folk i «The Conjuring 2» er tilbake, men nå i en såkalt prequel hvor man er ment å forstå hvor hun kom fra. På en måte. Forklaringen på hvordan hun kom til får vi jo, og vi får se hvordan hennes terror starter, men jeg synes ikke bakhistorien blir godt nok fortalt til at jeg føler meg tilfreds med hele denne filmens eksistens.

Det er litt samme greia her som med Annabelle-filmene. Det er en helt grei tanke å utvide universet rundt når grunnlaget gjennom Conjuring-filmene er såpass godt, men da må det virkelig tilføre universet noe ekstra. Ikke bare være et lite ekstra tilskudd som bare står og hviler i skyggen av sin kreasjon. Og det kunne kanskje vært bedre, dette. Om det ikke var for at den ålreite nesten-Exorcist-homage-starten som etter cirka 20 minutter bikker over i en tullete farse hvor skrekk havner i passasjersetet. De bruker de samme triksene som «The Conjuring 2», og som skrekkfull karakter så overfører bare The Nun det samme hun brukte forrige gang hun dukket opp film.

Regissør Corin Hardy fikk for alvor lov til å leke med de store gutta da han fikk et stort studio og et større budsjett for å gjøre denne filmen. Én brukbar skrekkfilm og en rekke musikkvideoer er det Hardy hadde å vise til, men James Wan og gjengen følte vel at Hardy noe å tilføre denne filmen. Dengang ei. Filmen er blottet for originalitet, mangler en god nerve, klarer ikke å tilføre følelsen av skrekk i en film som har nettopp det som hovedsjanger og ikke makter den å overraske. Alle de øyeblikkene hvor man er ment å skvette, så satt jeg tilbakelent og totalt avslappet. Man ser jo alt komme og det hjelper ikke å pøse ut et bestialsk skrik fra en småekkel nonne med tannrekken som hadde gjort Karius og Baktus stolte. Det må mer til. Og mer har ikke «The Nun».

Legger man til at jeg synes en av tidenes mest malplasserte comic relief er plassert inni miksen, så klarer jeg ikke å strekke meg mer til terningkast to. Nei, det er ikke totalt håpløst, men jeg sitter med en vond følelse av at spin-off filmene til «The Conjuring» trenger noe helt annet om de skal være verdt å bruke tiden på i fremtiden. Dette var jo nesten like dårlig som «Annabelle: Creation».