|
Film: Star Wars (1977)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Action, Sci-Fi, Eventyr, Fantasi
Land: USA
Regi: George Lucas
Spilletid: 121 min
Datoer:
| 1977-12-26 | Kinopremiere | Norge |
| 1997-03-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
5.4 av 6 |
||||||
|
Serie: Star Wars | Star Wars: Tales of the Underworld (2025) | Star Wars: Skeleton Crew (2024) | Ahsoka (2023) | Tales of the Jedi (2022) | Star Wars: Andor (2022) | Star Wars: Obi-Wan Kenobi (2022) | Visions (2021) | Book of Boba Fett (2021) | Star Wars: Den gærne gjengen (2021) | Mandalorian (2019) | Star Wars: The Rise of Skywalker (2019) | Solo: A Star Wars Story (2018) | Star Wars: The Last Jedi (2017) | Rogue One: A Star Wars Story (2016) | Star Wars: Episode VII - The Force Awakens (2015) | Star Wars Rebels (2014) | Star Wars: The Clone Wars (2008) | Star Wars - Episode 3 - Sithene tar hevn (2005) | Star Wars - Episode 2 - Klonene Angriper (2002) | Star Wars - Episode 1 - Den Skjulte Trussel (1999) | Ewoks (1985) | Droids (1985) | Star Wars - Episode 6 - Jedi-Ridderen Vender Tilbake (1983) | Star Wars - Episode 5 - Imperiet slår tilbake (1980) | The Star Wars Holiday Special (1978) | Star Wars - Episode 4 - Stjernekrigen (1977) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Spesialeffektparadis
Publisert: [ 14. Februar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Filmen som definerte sci-fi-sjangeren for all framtid. |
|||||||
|
Anmeldelse: Imperiet hersker over galaksen med all faenskapen det innebærer, og ei lita opprørsgruppe er tilsynelatende de eneste som gjør motstand. Prinsesse Leia, en av opprørerne, blir tatt til fange etter at hun har stjålet planene deres, og sender ut et nødsignal gjennom droiden R2-D2. R2-D2 og hans trofaste følgesvenn C-3PO havner ved en tilfeldighet på en auksjon på en støvete ørkenplanet, der de blir kjøpt av ungfolen Luke Skywalker. Han oppdager nødssignalet, der prinsesse Leia trygler en Obi-Wan Kenobi om hjelp. Kan Obi-Wan være en slektning av Ben Kenobi, en halvsær eremitt som meldte seg ut av sivilisasjonen for lenge siden...? SPESIALEFFEKTENE! Herregud, man får orgasme av mindre. Vel er filmen fra 1977, men spesialeffektene ligger minst ti år fram i tid. Enda mer sjokka blei jeg da jeg faktisk i dag rundt middagsbordet blei fortalt at budsjettet til filmen ligger på omkring tolv millioner dollar. Mye penger, for all del, men hadde man lagd filmen i dag, hadde det sikkert ligget nærmere Avatar-standarden. Å se hva mannskapet har fått til med en såpass "beskjeden" sum, er intet mindre enn til å ta av seg hatten for. Visstnok skal George Lucas ha valgt mer eller mindre ukjente tryner for å fylle ut rollene, nettopp for å slippe å betale dem så altfor mye så han heller kunne fokusere på det tekniske. Og det syns utrolig godt. Alle ute-i-rommet-sekvensene og alle de rare romdyra er langt forut for sin tid. Visuelt er altså episode fire i Star Wars-eposet reine gourmetmiddagen. Men likevel, det jeg trur jeg liker aller best ved denne filmen, er sjølve stemninga. Jeg hadde faktisk forventa sjølhøytideligheten og den pompøse storslagenheten vi gjerne ser i nåtidas sci-fi-sagaer, og den er for all del til en viss grad til stede også her, men likevel er det et mye mer leikent preg her enn hva min generasjons sci-fi-nerder er vant med fra mektige storsatsinger som allerede nevnte Avatar, mitt eget hjertebarn Battlestar Galactica, eller for den saks skyld de nye Star Wars-filmene. Nå skal jeg innrømme at jeg aldri har sett sistnevnte, men skal jeg tru flere av vennene mine, har de blitt tragisk nedtynga av gravalvor og dyp seriøsitet. Ikke at det egentlig er noe i veien med det, men jeg oppfatta det snappy manuset og den tidvise sjølironien som er å finne her som et friskt pust. Men så er det kanskje nettopp dét som, ironisk nok, er det som kan tynge filmen ned og. Som alle andre sci-fi-eventyr med respekt for seg sjøl, fins det også her sorgtunge øyeblikk, som likevel ikke oppleves som triste nok fordi de er over for fort. Potensielle tåreorgier blir bare bisetninger før tempoet på ny skrus opp sekunder seinere, og vi dundrer i vei i samme fengende og heseblesende rytme. Dessuten føler jeg ikke at vi blir særlig godt kjent med noen av karakterne, og de vi får aller svakest inntrykk av, er Luke og Obi-Wan. Trist, med tanke på at de betyr såpass mye for handlinga. Så jada. A New Hope er en både spennende, engasjerende, morsom, estetisk og kul film, men jeg savner litt dybden som gjør at jeg elsker den. Ikke desto mindre er den obligatorisk pensum hos ikke bare sci-fi-fans, men filmelskere generelt. I tillegg har den jo den mest episke theme-sangen noensinne. |
|||||||