At filmer på liv og død skal få oppfølgere er vi vant til. Vi er også vant med at filmer får prequels i bøtter og spann, men jeg støtter bare prequels der hvor det er på sin plass. Med «The First Purge» har Purge-franchisen gjort et stort feilgrep. Ikke bare blir den opprinnelige første filmen mindre spennende og mystisk, men den gjør også sitt publikum til et dumt nek som verken har fantasi eller tanker i hodene våre.

Når et politisk parti, kalt The New Founding Fathers of America, kommer til makten ønsker de å utføre et eksperiment på befolkningen som befinner seg i Staten Island. I hele 12 timer er absolutt alt lov og for de som blir igjen i bydelen skal få utdelt 5000 dollar hver. Det er fullt lov å forlate bydelen under The Purge, men for mange er det økonomisk attraktivt å bli igjen. Dette fører sammen en gruppe mennesker med gode hensikter som er nødt til å komme seg unna en gruppe med de verste hensikter…

Det er ikke mer enn 6 år siden «The Purge» kom ut og ble en formidabel suksess med sitt lave budsjett og den originale historien. Når slike filmer blir store suksesser er det dessverre slik at filmstudioene som sitter med rettighetene gjerne vil lage flere filmer. Når vi nå skriver 2019 har vi fått tre filmer til med navnet The Purge knyttet til seg, samt en serie som vel aldri slo helt an. Vi blir mettet på historien og trenger ikke så mye av samme univers kastet etter oss innenfor den korte tidsrammen. Oppfølgeren var helt OK, men den tredje filmen falt kraftig og ble et stort gjesp. Så gjorde filmskaperne et stort feilskjær… De ville lage en prequel.

Jeg synes at det som gjorde den første filmen såpass original og spennende var at vi bare ble kastet ut i det. Vi fikk små drypp som forklarte hva som skulle skje, før de timene hvor alt var lov begynte. Og med det kunne man tenke seg til og/eller bruke kreativiteten for å finne ut av hvordan de kom frem til en slik forferdelig ordning. Ved å lage en prequel så undergraver de mystikken og spenningen til den opprinnelige første filmen, og i samme slengen sier de omtrent rett ut at de ønsker å forklare alt om begynnelsen – fordi publikum er dumme. Det er selvfølgelig min tolkning, men det føles i hvert fall slik. Om vi trengte tre oppfølgere etter den første filmen er også et spørsmål som lett kan besvares. Og svaret er nei.

Skuespillerne begynner å tynnes ut og det gjør de også med regissør Gerard McMurray. Verken McMurray eller skuespillerne (jeg kan nevne eksempler som: Y’Lan Noel, Mugga, Rotimi Paul, Joivan Wade og Lex Scott Davis) er av det jeg definerer som høyt kaliber, og det påvirker selvfølgelig filmen også. Den er ikke spesielt velregissert, ei er den velspilt. Den er i bunn og grunn kjedelig fra første sekund. Er du fan av The Purge-filmene så er det vel lite som tyder på at du holder deg unna denne filmen, men jeg vil gjerne anbefale deg å la denne ligge. Det er lite nytt å meddele med denne filmen, annet enn at den totalødelegger det som var igjen av mystikk rundt skapelsen av eksperimentet.