Nja, man kan vel ikke si at det var en stor etterspørsel etter en oppfølger til «Goosebumps»-filmen som kom ut i 2015, men den tjente inn dobbelt av det den kostet så det er nok ikke så rart at Sony ønsket å gi ut en film til. Rare greier det der… Oppfølgeren skriker derimot etter å havne i skyggen, ved at den ikke har med noen av skuespillerne fra den første filmen og at budsjettet har minket. Klarer den likevel å levere?

To gutter, Sonny og Sam, finner en bok som de i nysgjerrighetens navn åpner. Dermed slippes en snakkende og levende dukke fri for å skape kaos rundt Halloween. Dukken, kalt Slappy, har som mål å slippe løs en rekke andre monstre og demoner for å hjelpe seg, men de usannsynlige heltene (Sonny og Sam) begynner å klekke ut en plan om å fange Slappy tilbake i boken han kom fra, om da bare søsteren Sarah gidder å hjelpe dem. 

Jeg vet at Gåsehud-bøkene til forfatteren R.L.Stine var populært da jeg vokste opp. Mange i min klasse leste bøkene fra perm til perm på fritiden, mens jeg enten satt benket for en spillkonsoll eller var ute på løkka og spilte fotball. At jeg gikk glipp av en bit med popkultur skal jeg ikke si imot, men jeg angrer ikke veldig nå som jeg er blitt godt voksen og de grå hårene begynner å stikke frem rundt på hodebunnen. Jeg har med andre ord ikke noe særlig forhold til Gåsehud-bøkene, og var heller ikke særlig spent da den første filmen kom ut i 2015. Den første filmen viste seg også å være en film som var myntet på eldre barn som grenser til ungdom – så jeg følte (selvfølgelig) at den bommet kraftig på meg selv med noen småinteressante idéer. Jeg hadde aldri trodd at det skulle komme en oppfølger, men her er vi altså med film nummer to godt plassert i Blu-ray spilleren.

«Det ligner mistenkelig på en rett-på-Blu-ray-film…», tenker jeg høyt mens filmen har brukt omtrent 40 minutter av sin gitte spilletid. «Goosebumps 2» sliter med å feste klørne i meg – akkurat slik den første filmen slet med – og den sliter også mer med både tempo og intensjon/ambisjon. At hele buketten av skuespillere som var med i den første filmen er byttet ut i denne oppfølgeren, er også et faresignal som ofte er koblet inn med intensjon/ambisjon. Men jeg skjønner godt om ingen av skuespillerne ville være med, for dette er rimelig tynn suppe.

Som en forlengelse av den første filmen, så er «Goosebumps 2» helt grei, men den fører ikke med seg noe nytt og den er både mindre spennende og interessant enn det førstefilmen tok med seg til bords. Regien er slapp, skuespillerne mangler den gnisten som gjør rollefigurene interessante og spenningen er fraværende. Med null overraskelser er ikke denne filmen i stand til å heve standarden, og jeg tror faktisk at denne filmen blir (LES:bør være) spikeren i kista for denne runden med tolkninger av Gåsehud-materialet. Jeg ser ingen grunn til å fortsette til vi ligger og bader i gjørma. Se heller den første «Goosebumps»-filmen og la det være med det. Den er, til tross for at den ikke fungerte særlig godt for meg, helt ålreit underholdning.