|
Anmeldelse av The Heartbreak Kid - Film (2007)
|
Film: The Heartbreak Kid (2007)
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: USA
Regi: Bobby Farrelly, Peter Farrelly
Spilletid: 115 min
Datoer:
| 2007-10-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.9 av 6 |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Enkel farse
Publisert: [ 18. Februar 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Farrelly-brødrene i vante takter. |
||||
|
Anmeldelse: Eddy er førti år og singel som faen. Han sitter og ser på at vennene - og ekskjæresten! - gifter seg uten at han greier å bli mindre singel av den grunn. Helt tilfeldig ramler derimot deilige Lila inn i livet hans, og da han kort tid ut i forholdet får greie på at hun står i fare for å måtte flytte til Nederland med mindre hun er gift, er det egentlig ikke noe spørsmål lenger en gang. Han frir på flekken, og får ja. På bryllupsreisen deres til Mexico finner han derimot ut at hun ikke kanskje er heeeelt det han håpa på... Samtidig møter han den veldig forskjellige Miranda. Regissørduoen Farrelly er mest kjent for sjangerdefinerende komedier som Dum og dummere og Alle elsker Mary. The Heartbreak Kid går mye i samme gate. Situasjoner og karakterer blir tøyd til det helt ekstreme, og det er litt hit or miss, egentlig. Noen ganger er det faktisk ganske så festlig, til tross for at de aller største latteranfalla lar vente på seg, mens det atter andre ganger bare blir slitsomt og masete. Aller verst er Malin Åkerman som vakre Lila. Joda, vi skjønner at karakteren hennes skal være helt psycho, men jeg fikk et snev av vondt i hodet av den ustoppelige skrikinga og sutringa hennes. Delvis er det nok poenget, men det var mer intens medfølelse med Eddy enn klassisk underholdning jeg opplevde. Det som ved første øyekast kan se ut som en romantisk komedie, er egentlig mer en guttefilm enn en jentefilm. Skal prøve å ikke høres diskriminerende ut her, men de som hadde forventa en søtladen happy ending og tynnslitt sentimentalitet på tampen, bør stålsette seg for noe ganske annet. Her er det enkel slapstickhumor, grimaser og farse som gjelder, og jeg veit at det slår godt an hos veldig mange. Sånn sett er denne en veldig safe mainstream-komedie som de aller fleste i det minste kommer til å like deler av. Ingen stor latterrevolusjon, dette, men fullt severdig. Slutten er forøvrig av det mer uforutsette slaget, befriende nok. |
||||
