Jay and Silent Bob er tilbake igjen. Ikke det at jeg faktisk har savnet dem, men det brygger opp til å bli et artig gjensyn som gir gode små nikk til filmene til Kevin Smith opp gjennom årene. At filmen fyller opp et stort savn skal jeg ikke si meg helt enig i, men underholdende er det faktisk.

Jay (Jason Mewes) og Silent Bob (Kevin Smith) er tilbake! Denne gang skal de ikke få laget sin egen film, men de ønsker å stoppe Kevin Smiths (også spilt av Kevin Smith) planer om å lage en storstilt reboot av «Bluntman and Chronic». Men veien til Hollywood er ikke enkel og på veien har de mange gjensyn med folk som støttet dem gjennom forrige tur til filmstjernenes hovedstad. Kan de klare å stoppe at den forrige filmen deres skal bli offer for en av Hollywoods store pengesluk? 

Kevin Smith har laget noen fornøyelige komedier som har truffet godt i tiden de ble laget. Selv har jeg ikke største forholdet til filmer som «Clerks» og «Chasing Amy», men «Jay and Silent Bob Strike Back», «Dogma» og «Tusk» har alle klart å more meg godt. «Tusk» var riktignok en skrekk-komedie, men den underholdt samtidig som den satt en støkk i meg på et absurd vis. Som regissør og stemme i filmbransjen har Kevin Smith klart å sette et godt spor, og hans kjærlighet for tegneserier er noe jeg lett kan relatere til. Han ser ut til å ha et avslappet forhold til dette med oppfølgere og reboots, noe han med et glimt i øyet viser i denne filmen.

Det er ikke noe stort og tankevekkende med denne filmen, ei heller trår den på altfor mange tær. Sånn sett synes jeg Kevin Smith har laget en oppfølger/reboot som glir fint i hans tidligere filmografi og som man kan se uten å ha sett hans tidligere filmer. Selvfølgelig er han raus med referanser til de filmene han har laget før, men jeg synes likevel ikke at det er noe must at du har sett de filmene det refereres til. Det blir egentlig bare litt ekstra krydder for de som allerede liker Kevin Smith, men som ikke fremstår som totalt uforståelig for alle andre.

Komikken sitter løst og kjemien er fin og lun mellom Kevin Smith og Jason Mewes. De ser virkelig ut til å stortrives i rollene som henholdsvis Silent Bob og Jay, og ser ikke til å ha tatt nevneverdig skade av et opphold på nesten 20 år (med unntak av små gjesteopptredener i mellomtiden). Det er ikke sånn at jeg har gått rundt og savnet de to rollefigurene siden de dukket opp med sin helt egen film i 2001, men jeg merker at det er godt å se dem sammen på film igjen. Med kjemien og komikken på plass så sørger Smith og Mewes på å underholde meg på en fin måte, uten at det slår helt gnister. Noen scener får frem latteren på beste måte, mens andre scener virker totalt unødvendige – som likevel fungerer ålreit som mellomstasjoner mellom godbitene.

«Jay and Silent Bob Reboot» ender til slutt opp med å bli en helt OK komedie hvor man ta den useriøse tonen for det den er. Helt OK underholdning fortjener i dette tilfellet en treer på terningen.