Opp igjennom årene har vi sett mange tilfeller hvor skuespillere har gjort mer enn én rolle i en og samme film. De siste årene har vi også sett at dette fint kan fungere, som i filmer som «What Happened to Monday?» og «Legend», med henholdsvis Noomi Rapace og Tom Hardy med mer enn én rolle i filmene. Vi har også sett det som på engelsk kalles «de-aging» som gjør at eldre skuespillere ser yngre ut, med gode eksempler som Patrick Stewart og Robert Downey Jr. Så det at vi ser en ung CGI-versjon av ansiktet til Will Smith på en annen manns kropp er egentlig svært så forstyrrende. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det skader filmen.

Henry Brogan (Will Smith) er den beste leiemorderen man kan få tak, men nå ønsker han å trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen. Det er lettere sagt enn gjort, noe han får erfare når han får et ublidt møte med en annen leiesoldat som er mye yngre og matcher hans ferdigheter på absolutt alle områder. Hvem er denne leiemorderen? Hvorfor skal Henry drepes? Og hvem kan egentlig Henry stole på midt oppi det hele? 

Ang Lee føles som et litt snodig valg som regissør av en film som prøver febrilsk å sno seg inn som en blockbuster med masse spenning og agent-virksomhet. Han har riktignok regissert publikumsvennlige filmer som «Life of Pi» og «Brokeback Mountain», samtidig som at han fyrt opp Hollywood-musklene med Marvel-filmen «Hulk» fra 2003. Men selv om han har vandret gjennom flere typer sjangre, er han nok mest stødig når han skal regissere dramafilmer eller filmer i sitt eget hjemland. Han virker ikke helt trygg i de omgivelsene han har rundt seg når det skal leveres underholdning i stor skala. For selv om filmen hadde fikset opp i sin store verkebyll av en plage (som er den unge CGI-versjonen av Will Smith), så er ikke dette noen stor film. Den er helt middels og altfor forglemmelig.

Men la oss adressere CGI-elefanten i rommet. Will Smith klarer seg godt når han spiller ut rollen som Henry Brogan, og han klarer å gå inn med sin arbeids- og livserfaring med en viss glød. Problemet er når han møter sin store motstander i form av en skuespiller som bærer CGI-ansiktet til en ung versjon av Will Smith. Jeg klarer bare ikke å løsrive meg fra dette, og det blir et gedigent irritasjonsmoment fra dette blir introdusert i filmen. Jeg har sett dette bli løst på gode og kreative måter i andre filmer, så jeg kan ikke fatte hvordan de har klart å gjøre dette så synlig og dårlig at det skader filmen.

Det er faktisk litt synd at dette blir så plagsomt, for det skal ikke være slik at et valg som dette skal overstyre alt annet ved filmen. Men jeg klarer altså ikke å legge dette fra meg, og jeg synes det er kjedelig å se hvor mye plass denne blemma faktisk opptar. Filmen er helt grei den, altså. Den imponerer ikke og i en verden hvor vi har franchiser som James Bond, Mission Impossible og filmene om Jason Bourne, klarer ikke «Gemini Man» å kapre en plass på tronen. Den svinner hen og blir en altfor forglemmelig film uten innovative grep som gjør at den klarer å hamle opp med stormakta. CGIen trekker jeg faktisk en hel prikk på terningen for (ja, det er så irriterende), så kan jeg heller strekke meg til å si at dette holdt til en sterk toer.