---

Ingress:

Det er vel liten tvil om at filmkritikere og filmelskere har et forholdsvis godt forhold til Jim Jarmusch som regissør. Han har tross alt servert oss såpass gode og varierte filmer som sort/hvitt westernfilmen «Dead Man», vampyrelskerfilmen «Only Lovers Left Alive», kaffeslabberasdramaet «Coffee and Cigarettes», eksistensialismefilmen «Paterson» og samuraifilmen «Ghost Dog: The Way of the Samurai». Jeg vil strekke meg så lang til å si at Jarmusch alltid leverer interessante filmer, men når han forsøker seg i zombie-sjangeren, trår han faktisk litt feil.

Anmeldelse:

I den lille byen Centerville begynner det å skje merkelige ting når klimaendringene sørger for at jordas akse forandres. Dette setter i gang en rekke begivenheter, noe Centerville er ferd med å oppdage når de døde begynner å vandre rundt i byen deres. Med politietaten i full vigør for å beskytte Centervilles innbyggere får vi se flere skjebner som knyttes opp mot hendelsene som forstyrrer byens ellers så rolige tilværelse. 

Jim Jarmusch har pondus i filmverden og det er tydelig når han klarer å få halt i land interessante skuespillere til filmene sine. I «The Dead Don’t Die» har han fått med seg et stjernegalleri bestående av Bill Murray, Adam Driver, Chloe Sevigny, Steve Buscemi, Danny Glover, Tom Waits og Tilda Swinton. Og det er tydelig at disse rutinerte skuespillerne trives i zombie-universet til Jarmusch, men dessverre så makter ikke det å smitte over på filmens kvaliteter i positiv forstand. Joda, det er åpenbart at de koser seg med rollefigurene sine, men historien går litt for tregt fremover og jeg synes filmen hopper litt for mye rundt til å få en god rød tråd man ønsker å følge. Til tider er manuset såpass rotete at det ser ut til at Jarmusch egentlig hadde en rekke små kortfilmer i tankene, men at han har fått lyst til å lage zombiefilm og dermed har spunnet inn kortfilmidéene inn i denne historien. Det skjer altså veldig mye uten at jeg føler at jeg får uttelling for å følge med på alle sidesporene som Jarmusch tar, og dermed blir hele filmen litt hengende på slep – litt halv-engasjert.

Det som føles friskt er at Jarmusch prøver på en litt annen variant innen zombie-sjangeren. Han går ikke for det groteske, men heller ikke det altfor tullete slik som «Zombieland». Han havner på mange måter et sted midt imellom og leverer dermed en film med en undertone som minner meg om mye annet han har laget før. Hele byen Centerville blir handlingslammet når zombiene først slår til og det passer egentlig lynnet til folk som Bill Murray ganske godt. Hele rollelisten passer utmerket inn og sørger for at småbylivet blir tatt på kornet. Vi har noen stereotypier her også, som seg hør og bør i en film som ikke velger den konvensjonelle zombiefilmens vanlige veivalg, og dette passer også utmerket inn i det lille universet som Jarmusch skaper.

Kjedelig nok er dette en film som havner lett i glemmeboken. Jeg hadde vel håpet på en større uttelling med Jarmusch som regissør og stjernegalleriet ved hans side, men det gjør altså ikke de helt store utslagene. «The Dead Don’t Die» er en film for spesielt interesserte og gjerne også for Jarmusch-fanatikerne der ute. Står du over denne, så er det også helt greit. Menyen du har foran deg ser kanskje kjempespennende ut, men rettene som serveres er de gamle og velkjente som du har smakt utallige ganger tidligere.