Jeg hadde aldri hørt om filmen «Nelly Rapp - Monsteragent» før jeg så at den skulle bli lansert på Blu-ray. Men med flere kjente svenske skuespillere i noe som på coveret blir omtalt å være på linje med «Harry Potter», var jeg faktisk ganske spent på hva naboene våre hadde kokt i stand. Resultatet er en altfor trygg, men vennligsinnet familiefilm som viser og prøver altfor lite.

Nelly Rapp (Matilda Gross) har høstferie, men skal tilbringe denne hos slekten langt fra storbyen hun bor i. Det tar ikke lang tid før hun oppdager at det digre huset til onkelen Hannibal (Johan Rheborg) har mange hemmeligheter. Kan det virkelig være sant at onkelen har en skjult agenda som innebærer jakt på monstre som man ellers kun finner i eventyr? Hvis DET er tilfellet, vil i hvert fall Nelly være med på moroa. 

Svenske filmer har ofte ligget et lite hode foran norsk film når det gjelder mange sjangre. Men det er flere rette linjer som kan sammenlignes når vi nå befinner oss i spenningsfilmer for barn. Joda, aldersgrensen på denne filmen er 12 år, men jeg ser ikke helt hvorfor den faktisk har fått den aldersgrensen. 9 år hadde fint gått, og jeg finner ikke noe mer skummelt eller «farlig» ved denne filmen enn ved de norske barnefilmene om Detektivbyrå nr.2. Når sant skal sies, så trodde jeg faktisk at aldersgrensen i denne filmen var et tegn på at de tok flere sjanser og konsekvent prøvde å skremme litt mer enn ved en vanlig barnefilm. Der tok jeg grundig feil. Det er noe sminke og små ting ved zombier, Frankenstein-monstre og slikt som sikkert kan virke litt skummelt, men det er null og niks ved oppsynet deres som virker truende eller farlig. Dermed synes jeg at denne filmen misbruker en gyllen mulighet til å faktisk begi seg ut på et heftig og spennende eventyr.

Idéen bak, samt selve konseptet med monsterjegere, er helt fin. Jeg synes det bygges opp på en fin måte slik at det virker som noe veldig spennende er i emning, men når man først får se monstrene og selve jakten på disse, er det altfor lett å tenke tilbake til de ordene som står printet på coveret – hvor sammenligningene går i retning av Harry Potter. For å si det med en gang: Det er IKKE sammenlignbart. I denne filmen snuser man bare på myter og legender, og når man først får se et monster i all sin prakt lurer man på om det ikke snart skal bli skummelt eller spennende.

Historien vier ikke så mye tid til spenning eller eventyr heller, for her er det moral og et budskap om å godta hverandre for den man er og at man ikke skal dømme etter utseende som virkelig bryter igjennom. Jeg har ingenting imot at dette er kjernen i historien, men når alt av spenning fyker ut vinduet i samme øyeblikk som moralen trer frem i lyset, er resten av filmen kun en transportetappe mot et realt antiklimaks av en slutt. Dette var særdeles svake saker, altså.

Ingen av skuespillerne klarer å bemerke seg nok til at jeg klarer å henge fast ved noen punkter i filmen, og jeg synes dette var altfor kjedelig og trygt til at jeg makter å finne veldig positive tanker rundt filmen. Et annet problem er at vi får vite om et univers som kan bli brukt til det fulle om de ønsker å lage flere filmer, men jeg er veldig usikker på om denne barnebokserien har klart å overbevise sitt publikum etter denne triste starten. Terningkast to.