USA, 1996: Med Michael Jordan som hele verdens superstjerne innen idrett, var det ikke rart at Warner Bros. ønsket å kjøre på med merkevaren som var (og fortsatt er) navnet til basketspilleren. Sammen med selveste Looney Tunes var oppskriften å dra Michael Jordans evner og navn inn i tegneserieverden for å se om det kunne bli en oppskrift verdt å lokke til seg hele verdens barn for å se sitt store idol opp mot lørdagsunderholdningen på morgenkvisten. Og med en inntjening på over det dobbelte av budsjettet, kan man jo si at formelen fungerte.

Når utenomjordiske tegneserievesener finner ut at de skal ta selveste Looney Tunes til fanger, får de stilt et ultimatum som sier at det skal spilles en basketkamp mellom Looney Tunes og de invaderende utenomjordiske vesenene. Men når de grusomme motstanderne tar til seg basketferdighetene til fem av NBA sine beste spilleres ferdigheter, må Looney Tunes ty til den eneste som kan redde dem: Den tidligere superstjernen Michael Jordan (spilt av Michael Jordan). 

Skal jeg være helt ærlig så hadde jeg trodde at «Space Jam» ikke hadde særlig gjensynsverdi. Det er noen år siden jeg så filmen på 90-tallet, og jeg så den den gang ene og alene grunnet at tidenes idrettsmann, Michael Jordan, spilte i filmen. Jeg falt ikke akkurat pladask for filmen den gang, og selv om den bidro med noen ypperlige musikalske hits og noen artige cameos av andre kjente basketstjerner, var ikke dette filmen som var helt for meg.

Nå som den er ute på 4K UHD, var det en gyllen mulighet til å se om filmen hadde tapt seg eller om den fortsatt klarte å svømme med hodet over vannet – om enn kun så vidt. Denne gang skulle jeg også se den sammen med sønnene mine på 10 og 5 år, noe som kunne være en pekepinn på om filmen fortsatt hadde sitt publikum. Og selv om jeg også klarte å nyte filmen litt mer denne gang, så var det en film som var en fulltreffer for femåringen i huset. Han har ledd og hatt det mye moro med Looney Tunes ved flere anledninger tidligere, så det å se ekte mennesker ha interaksjon med tegneseriefigurer var faktisk en real innertier.

Sett fra mitt ståsted synes jeg Michael Jordan leverer en helt OK prestasjon. Det er selvfølgelig de animerte figurene som stjeler showet her (enten de er gode eller slemme), og jeg ser at det er mye spesialeffekter som har gått ut på dato. Det betyr likevel ikke at jeg ikke klarte å kose meg i den knappe halvannen timen som filmen varte. «Space Jam» er enkel og grei underholdning som klarer akkurat det den er ment til å gjøre: Skape litt oppstyr og oppmerksomhet rundt personligheten som er Michael Jordan, samt å underholde med litt Looney Tunes-furore. Når de to områdene fungerer, så klarer filmen å bli akkurat passe god. Det tekniske ved filmen er ikke uovertruffent og jeg synes faktisk at både lyd og bilde sitter litt i midtsjiktet når alt kommer til alt. Uansett så er dette en ålreit film som fortsatt klarer å engasjere sitt målpublikum. Terningkast fire.