Huleboere kan fint gjøre det godt på film, og når man også har friheten som kommer med animasjonsfilm er mulighetene enormt mange. Gjennom «The Croods» ble vi kjent med en helsprø familie med en sterk jentes personlighet i spissen for endringene som faren i familien ønsket å beskytte dem fra. Nå er familien tilbake og veien videre går dessverre litt i samme spor som sist.

Eep (Emma Stone) sammen med kjæresten Guy (Ryan Reynolds) og Eeps far, Grug (Nicolas Cage) leder familien fremover mot fremtiden og en plass å slå seg ned, når de snubler over en fremtidsrettet familie kalt The Bettermans. Det som ved første øyekast ser ut som en gyllen mulighet og en flott fremtid blir raskt noe helt annet når balansen i familien blir satt på prøve ettersom den fremtidsrettede familien passer Guy bedre enn familien Crood. Ulikhetene til tross, så er det noe annet som venter på utsiden av den digre veggen som The Bettermans har satt opp rundt sitt idylliske hjem, og om de skal kunne overkomme trusselen på den andre siden er de nødt til å jobbe sammen tross sine ulikheter. 

For å få det unna med en gang så har jeg sett filmen både med original tale og med norsk tale, slik som jeg gjorde da «The Croods» kom ut i 2013. Og det verste med denne filmen kontra den første er at Atle Antonsen lånte stemmen sin til Grug i den første filmen, men ikke i film nummer to. Han var faktisk et utmerket valg til å gi liv til Grug, mens vi i film nummer to dessverre ikke like heldige. Det er selvfølgelig vanskelig å gjøre noe slikt etter at Antonsen nailet det, men denne gang er det Bjørn Eivind Aasland som gir stemmen sin til Grug og jeg synes dessverre at filmen mister litt av sjarmen sin med det. Jeg ser selvfølgelig heller at Atle Antonsen vier sin tid til andre prosjekter enn dubbing av animasjonsfilmer, men jeg savnet ham fryktelig i denne filmen etter at han gjorde mesteparten av den første filmen med sin iver og sjel.

For å gå nærmere inn på filmen så er dette mye av det samme sist, som at de setter huleboerne i familien Croods opp mot mer fremtidsrettede filosofier og levestandard ved å la dem bryne seg på en ny familie i The Bettermans. Kjemien i familien er også litt av den samme og rollefigurene er seg selv like. Den med den mest spennende kurven i denne filmen er uten tvil Guy (på norsk heter han Gard) som nøster opp i en floke som omhandler barndom, nåtid og fremtid. Vi snakker ikke grensesprengende Pixar-nivå på denne floken, men den er interessant nok til å kaste litt mer lys på Guy. Forholdet mellom foreldre og barn settes også på prøve i to litt forskjellige varianter når både Eep (på norsk Ipp) og den nye jenta Dawn begge viser seg å være i samme båt når det gjelder å hanskes med sine foreldre. Blander man alt dette sammen en trussel fra utsiden – som ikke nødvendigvis er av proposjoner som jordens undergang – har man en film som blander spenning, eventyr, drama og morsomme øyeblikk. Jeg synes for øvrig at det er hyggelig å se en referanse til «King Kong» med den overhengende trusselen, selv om den ikke manifesterer seg like stødig som filmen den refererer til.

Animasjonen i «The Croods: A New Age” er hyggelig og sprudlende slik den også var i den første filmen, mens rollefigurene viser frem mye liv samtidig som personlighetene bobler på utsiden av deres animerte ytre. Mye farger og et bredt spekter med livlige omgivelser gjør at man stadig har noe å hvile øynene på, men jeg savner kanskje at filmen beveger seg lengre bort fra den plassen hvor den befinner seg i den første filmen. Og det gjelder ikke bare animasjonen, men også når det gjelder historien. «The Croods: A New Age» er en livlig film som passer for hele familien, men som sliter litt med å sørge for at kjærligheten til huleboer-familien vokser. Jeg vet at filmen tjente inn budsjettet sitt ganger tre på verdensbasis, så jeg utelukker ikke at Dreamworks ønsker å lage en tredje film, men jeg håper faktisk at de velger å gi seg for denne gang. Jeg er mettet på The Croods og føler at denne filmen beviser at det ikke alltid er nødvendig å lage oppfølgere kun for å tilfredsstille publikum. Med det sagt så er denne filmen helt OK og havner på en sterk treer på terningen.