Selv var jeg ingen fan av den første «Boss Baby»-filmen som kom ut i 2017.  Jeg synes bare at filmen ikke hadde et snev av familiefilm over seg, og at den kun henvendte seg til de aller minste. Likevel var jeg «snill» og ga den en helt OK treer på terningen, men det var ikke en film for meg. Og med alle feilstegene den første filmen gjorde, så burde det være mulig å tråkke i sine egne spor og sørge for at denne filmen (med den «klingende» norske tittelen «Familiebedriften») kunne få til det med å treffe HELE familien som publikum?

De to brødrende Tim (James Marsden) og Ted (Alec Baldwin) er blitt voksne. På hver sin front har de mistet kontakten med hverandre og lever sine liv slik de best liker det. Ted har penger som tyter ut av lommene og privathelikopter, mens Tim er familiefar i en rolig forstad med to små døtre og en flott kone. Men når skolen til den eldste datteren til Tim har skumle planer, må Tim og Ted forene krefter og sørge for å bli henholdsvis barn og baby igjen, for å hjelpe Tims yngste datter – som nå er en del av BabyCo. 

Det er vel ingen grunn til å dvele ved det faktumet at dette er en historie med relativt søkt premiss, som man er nødt til å svelge om man i det hele tatt skal følge med på turen. Jeg valgte å gå inn med et åpent sinn, men jeg må innrømme at det ikke hjalp stort likevel. Midtveis i filmen stiller jeg meg spørsmålet om hva filmen handler om, hvorfor rollefigurene gjør det de gjør, og om det er mulig å bli mer tullete (på en negativ måte) enn det det allerede har vært så langt. Så får vi se hva som skjer på skolen og får historien bak skolens administrasjon, og med dét har filmen mistet meg.

Jeg orker ikke! Jeg gidder ikke! I fare for å høres som en av babyene i filmen, så er jeg lei og sutrete. Har vi virkelig ikke fortjent en bedre film enn dette? Forferdelig usjarmerende rollefigurer, tilsvarende usjarmerende animasjon og en rotete historie som forsøker å streife innom det familiære og nære i noen små sekvenser, men som likevel ender opp med å bli et totalt kaos? Nei, gi meg heller vanlig barneunderholdning i minst gunstige sendetid på NRK3, for dette er jammen meg et makkverk uten like.

Det kan finest oppsummeres med reaksjonen som 5-åringen i huset hadde da filmen var ferdig: Meg: «Hva synes du om filmen?» Ingen svar. Meg: «Var den bra, eller?» Ingen svar. 5-åringen som så ofte er den første til å påpeke hvor gode filmene er, selv når jeg synes de er nede å snuser på nest laveste terningkast, er stum. Han vil heller gå og legge seg. Og det burde skaperne av «Boss Baby: Familiebedriften» også gjøre. Tenk at de var såååå nærme med tittelen til filmen. Ved å ta bort én F i undertittelen hadde vi endt opp med det mest passende navnet av dem alle: «Familiebedriten». Terningkast? Nei.