Det er både en velkjent historie og en velbrukt en også, som regissør Samuel Tourneux har laget animasjon av gjennom «Jorda rundt på 80 dager». Denne gang skal vi følge en apekatt og en frosk i det de skal begi seg ut på et eventyr uten like. Men er denne animasjonen velegnet som familiefilm, eller går den i fella ved å kun fokusere på de aller minste?

Apekatten Passepartout har en overbeskyttende mor som er bosatt på en øy ute i havet for å unngå alle farer som verden «der ute» kan by på. Men når en frosk som har tilknytning til Passepartouts største helt, eventyreren Juan Frog, dukker opp på øya og i et beklagelig uheldig øyeblikk lover at han skal kunne dra jorda rundt på 80 dager, er Passepartout hans utnevnte makker på turen. Men er den unge apekatten egentlig rustet for en slik tur og hvorfor er en hardnakket offiser ute etter frosken som Passepartout drar sammen med? Det er bare å ruste seg for eventyr – spredt over 80 dager! 

Historien er velkjent, ja. Men det betyr ikke at det er lov til å lage nye filmer som begir seg ut på samme eventyr innenfor en helt ny ramme? I «Jorden rundt på 80 dager» er det barna som skal få lov til å stifte bekjentskap til materialet som befinner seg i Jules Verne legendariske bok med samme navn, men denne gang på barnas premisser. Ikke bare er filmen en animasjonsfilm, men en selvgod og småkriminell frosk sammen med en eventyrlysten apekatt er filmens hovedrollefigurer.

For meg så er navnet Samuel Tourneux helt ukjent, men det kan hende det klinger kjent for noen. For selv om jeg ikke har sett noen av filmene hans tidligere, mottok han faktisk en Oscar-nominasjon i 2008 for beste animerte kortfilm. Når karrieren hans etter den Oscar-nominasjonen består av blant annet epsioderegi på serien «Lego City Adventures» sier det kanskje sitt om at det ikke har vært en like strålende karriere som man kunne sett for seg etter en Oscar-nominasjon, men jeg synes at han som regissør i hvert fall setter sitt preg på denne filmen. For animasjonen og fortellerevnen er god nok til å huke meg på, men det er dessverre altfor lite eventyr, fart og moro til at jeg klarer å være med på ferden lenge nok. Etter hvert synes jeg filmen grenser over i det kjedelige, selv om den fortsatt har tak på minstemann i huset. Likevel er det en film jeg nok kunne sett igjen uten å kjede meg halvt ihjel, for det er en lun og stø hånd over hele filmen som gjør at jeg ikke faller helt ut, selv i de scenene hvor rollefigurer skal brytes ned for å bygges opp igjen og i de scenene man vet at filmen er nødt til å dra inn litt moral som skal sive inn i bevisstheten til de minste som ser på. Man skal ikke dømme noen ved førsteinntrykket, man skal ikke tro at man ikke kan, drømmer kan gå i oppfyllelse osv. Alt er plassert ut på strategiske punkter, men dessverre så er det disse punktene hvor filmen kjeder meg mest.

Ålreit animasjon og noen artige scener til tross, så er dette en film som ikke helt greier å overbevise. Med et litt turbulent grep om hele familien, hvor de minste i størst grad får utbytte av filmen, er det ikke den ultimate familiefilmen. Det er en helt OK animasjonsfilm hvor jeg synes at regien er bedre enn selve historien og rollefigurene. Det blir en sterk toer på terningen.