---

Ingress:

Hva om du har levd før? Hva om minnene og det du lærte deg i de tidligere livene kan hentes tilbake? Høres det absurd ut? Det virker absurd for Evan (Mark Wahlberg) også, men jo mer han blir involvert i noen mystiske hendelser OG mystiske mennesker som alle sier det samme, skjønner han at det fort kan være sant. Men i hans tidligere liv ligger også nøkkelen til å kunne redde nåtiden og fremtiden... 

Anmeldelse:

Jeg kan fint telle på én hånd hvor mange ganger jeg synes at Mark Wahlberg har gjort det bra som skuespiller. For jeg vil faktisk gå så langt som sette et stort spørsmålstegn ved det at han kan omtales som skuespiller. Er ikke hovedkriterien at man kan spille? For der har Wahlberg i mange år hatt en stor mangel når han fått rolle på rolle – gjerne i tunge, pengesterke filmer. Men med det lagt til side så har det jo mange av filmene vært gode filmer, selv om Wahlberg ikke har gjort det veldig bra, så det finnes absolutt håp for «Infinite».

Dette er en film som jeg har sett dukke opp i forskjellige strømmetjenester uten at jeg egentlig har hørt eller sett noe mer av den. Med en regissør som Antoine Fuqua (regissøren bak «Training Day» og «The Equalizer») bak roret, skulle det vel være mulighet for at dette var en skjult perle? Vel... den er ikke det. Jeg tror det er en grunn til at ingen snakker om denne filmen, og det er at den er så utrolig forglemmelig. Den har et litt snedig og artig premiss med at sjelen tar med seg erfaringer, kunnskap og alt fra tidligere liv og at det er mulig å lukke dette opp på en måte, men dette premisset går raskt rett i do når Mark Wahlberg («The Departed» og «The Fighter») stiller opp i hovedrollen om en mann som er nødt til å finne tilbake til sine tidligere liv for å finne ut hvor en hemmelighet – som onde mennesker ønsker å få tak i – kan finnes etter at den forrige kroppslige «eieren» gjemte det hvor ingen andre skulle kunne finne den. Om de onde menneskene får tak i denne tingen, er det over og ut for å leve liv på nytt og hele konseptet med reinkarnasjon er lagt i grus. Fint for de som er lei av å leve mengder med liv, men helt elendig for de som ønsker å kunne leve liv etter liv.

Antoine Fuqua har for så vidt grei kontroll på scenene hvor det skal lages litt liv og det settes fart i historien, men jeg synes han har vært altfor snill med rolleprestasjonen til Chiwetel Ejiofor (som oftest spiller meget bra i filmer som «12 Years a Slave» og «American Gangster») hvor jeg synes han figurerer på grensen til det parodiske gjennom hele filmen. Dessuten har Fuqua med seg en rollebesetning som ikke eier sjarm eller karisma, slik at jeg kjeder meg i selskap med nesten alle som får skjermtid. Den eneste som gjør at jeg får et lite håp om at det er bedre tider i vente er Dylan O’Brien («The Maze Runner» og «Love and Monsters»), som dessverre får altfor lite tid på skjermen.

«Infinite» kunne vært bra. Jeg tror faktisk det. Men Fuqua uten iver, Mark Wahlberg i hovedrollen, andre biroller uten bidrag til helheten, Ejiofor som grenser til parodisk i sin antagonist-rolle, og et premiss som koker bort i løpet av de 20 første minuttene er alle bidragsytere i negativ forstand. Dette var en svak og særdeles forglemmelig film som jeg nesten har glemt allerede. Men det er kanskje like greit? En svak toer på terningen i retning Fuqua, Wahlberg og Ejiofor.