|
Anmeldelse av I Kina spiser de hund [ I Kina Spiser De Hunde ] - Film (1999)
|
Film: I Kina Spiser De Hunde (1999)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Komedie, Kriminal
Land: Danmark
Regi: Lasse Spang Olsen
Spilletid: 91 min
Datoer:
| 2000-03-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6 |
|||||||||
|
Serie: I Kina Spiser De Hund | Gamle menn i nye biler (2002) | I Kina spiser de hund (1999) |
||||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||||||||
|
Anmeldelsen:
Umiddelbar klassiker
Publisert: [ 7. Mars 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Denne filmen er så episk i sin politisk ukorrekthet at jeg visste instinktivt da den var ferdig at jeg nettopp hadde vært borti Danmark på sitt aller mest geniale. |
||||||||||
|
Anmeldelse: Arvid Blixen jobber i bank, og er i følge kjæresten Hanne den kjedeligste mannen i verden. En dag oppnår han status som hverdagshelt idet han avverger et bankran - uten at det hjelper stort, egentlig, for kjæresten hans forlater ham og tar alle eiendelene bortsett fra TV'en, han blir banka opp av et rockeband og kona til raneren kommer på døra hans og begynner å slå ham på grunn av det han har gjort. Arvid tar dermed kontakt med broren sin Harald, som han ikke har sett på flere år. Harald er Arvids eneste utvei for å gjøre alt godt igjen... Det som ser ut som en egentlig ganske tradisjonell actionkomedie med småkjappe replikker og noen macho skytescener hist og her, skal vise seg å bare være starten på ei helt hysterisk suppe av folk som viser seg å være lagd av noe helt annet enn hva man skulle tru og en humor like svart som et møtested for gothere. Her er latterkrampene langvarige og mange, og er forårsaka av rasisme og uskyldige folk som blir drept. Filmen tør å være politisk ukorrekt, og den tøyer seg til de fjerneste ytterpunktene. Bunnsolide skuespillerprestasjoner hjelper òg stort, og sjøl om det igrunn er totalt irrelevant for dere, hadde jeg det ekstra gøy fordi hovedpersonen ligna ganske mye på den ene læreren min, noe som selvfølgelig førte til at det var ham jeg hele tida så utføre de sinnssyke tinga. Ganske heftig, egentlig. Det eneste minuset jeg kaaaanskje kan komme på, er at det tar bittelitt tid før det begynner å bli ordentlig morsomt. Som sagt virker den nokså klassisk til å begynne med, men egentlig er dette litt til filmens fordel likevel. Jeg hadde ingen andre utgangspunkter da jeg så filmen enn at den var dritbra og at det var en actionkomedie, men fikk en deilig forfriskende overraskelse i situasjoner så speisa at man ikke får noe i verden kan se dem komme og en verden der ingenting har konsekvenser. Hovedpersonen i seg sjøl er egentlig filmen i et nøtteskall; den som vi i anslaget presenteres for som en bankmann - og attpåtil verdens kjedeligste - skal vise seg å være proppfull av mer enn bare guts og kreativitet. Det er dumt å si noe om slutten i anmeldelser, men i dette tilfellet gjør jeg et spoilerfritt unntak; den er genial. Jeg var skeptisk til å begynne med, men etter hvert som den utspilte seg, skjønte jeg at jeg faktisk stod, eller rettere sagt satt, ovenfor en genistrek. Og da den var ferdig, hadde jeg fått en gigaopptur, og satt igjen med følelsen av å ha sett den beste filmen på veldig lenge. |
||||||||||
