---

Terningkast:


Ingress:

Hvis man har interesse for enten popkultur, norsk underholdning eller film generelt, kan man umulig ha unngått å lese om «Verdens verste menneske» som ble nominert til Oscar i to kategorier etter at den først gjorde seg bemerket ved Cannes-festivalen i fjor. Nå er vår alles egen film-kjæledegge ute på Blu-ray og er endelig tilgjengelig for norske hjemmekinoer. Er den virkelig verdt hypen den har oppnådd, eller er den kun nok en film i haugen av norske skuffelser?

Anmeldelse:

Julie (Renate Reinsve) prøver å finne ut hvem hun er og hvor hun skal. Gjennom å utforske og finne seg selv i forskjellige utdanninger møter hun etter hvert tegneserieskaperen Aksel (Anders Danielsen Lie) som hun blir samboer med. Livet hun her skaper blir et liv skapt rundt forventninger og rutiner, helt frem en kveld hvor hun møter Eivind (Herbert Nordum). Kanskje hun ikke elsker Aksel likevel? 

Joachim Trier er på mange måter blitt en slags nasjonalskatt for oss i det kalde nord. Etter filmer som «Reprise» og «Oslo, 31.august» befestet han sin posisjon som en av de aller beste filmskaperne Norge noensinne har sett, og i mine øyne nådde han toppen med mesterverket «Thelma». Jeg tror fortsatt at han har til gode å lage dårlige filmer, og det er faktisk «Verdens verste menneske» et godt bevis på. I den tredje filmen i «Oslo-trilogien» tar han nok en gang tak i Oslo som by og presenterer en følelse jeg sjeldent ser på film gjennom ro, gjenkjennelighet og en utforskende søken etter plassen hvert enkelt individ har både i Oslo og i verden generelt. Bruken av Oslo har han briljert med tidligere også, og det gjøres like elegant i denne filmen. 

Det er også noe så utrolig jordnært og realistisk med hvordan Trier fremstiller mennesker. Her er det ingen rollefigurer du ikke har sett i en eller variant i løpet av livet ditt, og det er mange knagger man henger fra seg egen erfaring på, uten at det blir for sært eller rart. Trier er også meget dyktig på instruere sine skuespillere og det kommer gang på gang til sin rett når man ser norske skuespillere briljere, som kanskje ikke alltid har briljert i andre filmer. Vi vet jo alle hvor god Anders Danielsen Lie («Oslo, 31.august» og «22 July») kan være, men nivået på alle andre er også såpass høyt at det imponerer meg etter hvert som historien durer på videre.

Strukturen i fortellermåten er også ganske så unik. Jeg ser ikke så ofte filmer som er bygd og fortalt på denne måten, brått med en fortellerstemme som tilhører hovedpersonen som omtaler seg selv i tredjeperson. Slike detaljer gjør at «Verdens verste menneske» føles som en unik filmopplevelse når du ser den. Den er også tilnærmelig på en måte som gjør at den hylles av kritikere, men fint fungerer hjemme i stua til hvermansen også.

Jeg er litt plaget av at utgivelsen ikke klarer å gi meg noe stort. Det er en helt enkel Blu-ray som ikke virker å ta seg av den som kjøper, og heller ikke bilde og lyd er referansemateriale. Til gjengjeld er filmen det viktigste og den er absolutt verdt det meste som har vært av skryt jeg kan ha lest helt siden den ble vist på Cannes-festivalen. Terningkast fem.