Grøssersjangeren har fått et realt oppsving med filmer som har klart å gjøre magi ut av lite midler. De filmene som også har klart å ta skrekkfilmer til et nytt nivå har gjerne klart å gjøre det så bra at det er endt opp som franchiser, som dessverre har melket ut alt liv av det de opprinnelig startet som. «Separation» er en ny film, som ikke er basert på noe tidligere utgitt materiale og som heller ikke har forbindelse til filmer som har tjent store penger.

Tegneserieskaperen Jeff (Rupert Friend) er ved et veiskille i livet. Han har ikke noe jobb og i privatlivet har kona søkt om skilsmisse. Sammen har de datteren Jenny (Violet McGraw) som moren Maggie (Mamie Gummer) ønsker full foreldrerett for. Når så Maggie blir påkjørt og sorgen kommer over Jeff og datteren, begynner merkelige ting å skje. Drømmene til Jeff er fylt av skikkelser som er ute etter ham og det tar ikke lang tid før drømmer og virkeligheten begynner å blandes sammen...

Regissør William Brent Bell har tidligere laget filmer som ikke helt har klart å overbevise meg. «The Boy» var helt OK, men filmer som «Brahms: The Boy II» og «Staying Alive» var særdeles svake filmer som jeg gjerne skulle vært foruten å ha sett. Nå om dagen er han aktuell med oppfølgeren til «Orphan» som har mottatt ganske god kritikk fra både publikum og kritikere, men rett før den filmen var ferdigstilt så var det «Separation» han var ute med. Nok en gang står han plassert med begge bena i grøsserens verden hvor voksne og barn opplever merkelige ting i hjemmet sitt.

Tidligere har jeg klart å finne en tråd eller noen knagger å henge meg fast i, men i «Separation» slet jeg veldig. For det første så var det Rupert Friend (kjent fra «Hitman: Agent 47» og «Obi-Wan Kenobi») i en hovedrolle han ikke makter å få kontroll på. Rollen som en far som sliter med å få orden på livet og som etter hvert går over i en sorgprosess som attpåtil skal være en far for sin datter, er ting jeg ikke tror på. Hans ferdigheter som skuespiller har alltid vært innsnevret til absolutt minimum og han har fortsatt ikke klart å overbevise meg i noe jeg har sett ham i. Denne rollen krever mye mer og jeg synes han sliter gjennom hele filmen, noe som også går utover kjemien med datteren. Jeg ser bare ikke for meg at dette er en far og en datter på noen som helst måte. Den unge jenta, spilt av Violet McGraw (kjent fra «The Haunting of Hill House» og «Doctor Sleep») klarer seg bedre på egenhånd og står frem som noe av det bedre med filmen.

Noe annet jeg stusset over var at jeg slet med å bli overbevist av det som skulle skremme meg. Her faller også Friend helt bort, for i et forsøk på å virke skremt klarer han ikke å dra det hele veien hjem. Verken jeg eller Friend er med andre overbevist over det skumle som foregår, og da vil jeg ikke si at en film i denne sjangeren klarer jobben sin. Jeg kjenner igjen mange av grepene, men verken det visuelle eller lyden er der hvor det bør være hos en film som dette. Nei, jeg er bare ikke skremt og jeg liker å kjenne på den følelsen hvor noe kommer snikende inn under huden og blir der lenge etetr filmen er ferdig. Det klarer aldri «Separation». Terningkast to.