Selvfølgelig er det synd at den siste store Oscar-snakkisen skjedde. Will Smiths renomé er svertet for all tid og sånn er det bare. Men la oss se utenfor den isolerte hendelsen og heller fokusere på ham som skuespiller, for der har han absolutt mye å fare med fortsatt. Og jeg vil kanskje gå så langt som å si at han er storform og at han viser flere og bedre nyanser jo eldre han blir. «King Richard» har en jerngrep om, noe som har ført til en film verdt å få med seg både for de ønsker å bli et bedre menneske og de som ønsker å bli noen innen idrett/sport.

Richard (Will Smith) har en plan for sine døtre. De skal studere hardt, lære seg å være god mennesker og de skal bli verdens beste tennisspillere. Det er for så vidt en plan som mange kan ha, men ikke mange evner å gjennomføre den til punkt og prikke slik som Richard. Med tiden blir døtrene lagt merke til og selv om Richard har innvendinger mot treninger, kamper og turneringer som verdens beste tennistrenere ikke forstår seg på så virker det som om planen er mulig å gjennomføre, men ikke uten at det får innvirkning på døtrene Venus og Serena og hvordan livet deres utarter seg. Kan planen holde helt inn, eller er Richard såpass rigid at det vil feile?

Det er ingenting i verden som er umulig. Den påstanden er i hvert fall livsmottoet til Richard Williams som er faren til to av verdens største idrettsprofiler gjennom tidene: Venus og Serena Williams. Og når man ser på hvilke ambassadører de har vært og hva de har fått til så er det lite å si på at det faren har gjort for dem var et utmerket og viktig fundament for å kunne slå igjennom i en idrett hvor hvite og overklassen gjerne har vært representert både på skjermen og utenfor banen. I denne biografiske filmen er det altså faren til de store stjernene som får stå i fokus, litt på lik linje med Gjert Ingebrigtsen, som står i fokus og hans metoder for å gjøre barna sine til de to av de største idrettsprofilene gjennom tidene. Og det er selvfølgelig interessant nok, det. Hadde det likevel vært enda mer fokus på jentene som står for prestasjonene så hadde det gitt en bedre dynamikk i historien, selv om det fungerer helt fint slik det er laget.

Mye av filmen bæres av prestasjonen til Will Smith (kjent fra filmer som «I Am Legend» og «Men In Black») og selv om han har bevist at han klarer å spille dramatiske roller tidligere, så er det noe med hvordan han holder balansen mellom det komiske og det dramatiske uten at det komiske tar overhånd, som virkelig får ham til å skinne i denne filmen. For meg er dette lett en rolle som man ser oser av kvalitet og selv om Will Smith faktisk fikk Oscar for sin rolle i denne filmen overskygges den bragden av noe mindre koselig som gikk viralt det sekundet det oppstod på scenen. Filmen hadde også fem andre nominasjoner, hvor Aunjanue Ellis (kjent fra «Men of Honor» og «Ray») – som spiller kona til Will Smith i filmen – fikk nominasjon i kategorien beste birolle. Kvalitet i flere ledd, altså.

Det beste med filmen er ikke bare at den klarer å projisere en sterk historie om sterke personligheter, men den slår et slag for det å være ydmyk og god mot andre. Den har sterke verdier den får frem og man kan kanskje se seg selv i speilet for litt refleksjon når man ser hvor denne familien kommer fra og hvordan de opptrer når de kommer frem i rampelyset og offentligheten vaker over dem som hauker. Jeg visste virkelig ikke noe om denne familien før jeg så filmen, og det å se hvordan de beholdt sin integritet og sin indre godhet gjennom hele denne fantastiske reisen, var helt enestående. Dette er en så sterk femmer på terningen at jeg er nesten fristet til å gi en sekser. Nesten.