|
Film: Rosemary's Baby (1968)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Grøsser, Thriller, Drama
Land: USA
Regi: Roman Polanski
Spilletid: 136 min
Mediarating:
5.2 av 6 |
|||
|
Serie: Polanskis leighetstrilogi | Leieboeren (The Tenant) (1976) | Rosemary's Baby (1968) | Repulsion (1965) Serie: Rosemarys baby | Rosemary's Baby (1968) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (22 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Gåsehud
Publisert: [ 9. Mars 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Rosemary's Baby er ganske forskjellig fra samtidas bø-filmer, men ikke mindre skremmende av den grunn. |
||||
|
Anmeldelse: Rosemary og Guy har nettopp kjøpt en leilighet i New York sammen. Naboene deres er et tilsynelatende koselig eldre ektepar som til stadighet ber dem bort til seg. Både Rosemary og Guy har lyst på barn, og scenarioet ser ut til å ha blitt tatt ut fra et glansbildealbum. Men så begynner merkelige ting å skje... Niesa til ekteparet blir uten videre funnet død, og etter at Rosemary blir gravid, opplever hun mystiske smerter og absurde mareritt. Er naboene deres egentlig hva de gir seg ut for å være? Rosemary's Baby blir sett på som en skrekkfilm, men det er ikke noe av det nymotens skvettetullballet vi er kjent med i dag, der poenget er å få deg til å skrike høyest. Neida, gåsehuden denne filmen fremkaller, er av det luskende, snikende slaget som aldri fører til vettskremte hopp i sofaen, men derimot forårsaker ei jevn, superuggen atmosfære. Groteske bilder og kvalmende scener er totalt fraværende, men stemninga som blir bygd opp ved hjelp av musikken, mystikken og Rosemarys surrealistiske drømmer, sørger likevel for en uhyggelig filmopplevelse. Nå er ikke jeg noen utprega skrekkfilmfan, og uansett hvor skremmende mange av dem er, blir det sjelden mer enn popkornunderholdning. Nå er kanskje ikke Rosemary's Baby heller noen typisk popkornfilm, men likevel er hovedpoenget her å underholde. Klassikerstatus til tross; jeg har leita etter noen dypere poeng, men finner dem ikke. Joda, det er vellagd, og den makter å opprettholde den gufne temperaturen gjennom hele greia - kanskje bortsett fra slutten, der jeg føler at ting tar litt vel av, i tillegg til at siste scene virker veldig uforløst - men noe livsvisdom vil du neppe oppdage her. Og jeg greier bare å felle dommen opp til en viss skala når en films eneste budskap forblir underholdning. Men for all del, Rosemary's Baby bør være obligatorisk pensum for enhver skrekkfilmentusiast, for den er alt i alt en ubehagelig affære. |
||||