En film som handler om en litt vel sulten og sint løve som er ute etter menneskeblod er vel ikke akkurat noe som burde tikke av alle boksene man setter opp med kriterier for en god film. Likefullt er det fullt mulig at man kan ha det gøy med en slik film, spesielt siden selveste Luther (LES: Idris Elba) befinner seg midt i sentrum av begivenhetene. Tar man bort de finpussede feinschmecker-brillene og heller ser filmen som underholdning verdig en bolle med popcorn, så er det fullt mulig du får godt utbytte av «Beast».

Etter å ha mistet kona trenger både enkemannen Nate (spilt av Idris Elba) og hans to døtre å komme seg bort. De drar derfor til hjemlandet til kona, nærmere bestemt Sør-Afrika, for å besøke en gammel venn og gamle trakter. Men det som skal bli en rekreasjonstid hvor den gjenstående familien skal finne tilbake til seg selv, blir en kamp på liv og død når de plutselig står strandet på ukjent mark med en blodtørstig løve som har satt dem i en knipe de vil ha vanskeligheter med å komme seg ut av.

Filmer hvor en eller flere rollefigurer blir isolert opp mot en fare som gjør at de må trå varsomt og bruke all sin kløkt for å overliste den gitte faren, er ikke noe nytt. Jeg finner det samme scenarioet i en av mine absolutte favorittfilmer («Alien») og synes det er så enkelt som det er genialt om det bare fungerer bra nok. Jeg vil ikke nok ikke strekke meg så langt at jeg sier at det fungerer optimalt i «Beast», men jeg klarer faktisk å la meg underholde av filmen i all sin simple prakt – mye takket være den alltid oppvakte og gode Idris Elba (kjent fra «Luther» og «The Suicide Squad») og hans gode medspillere rundt ham. Det er også alltid hyggelig å se at Sharlto Copley («District 9» og «Chappie») innehar en rolle som kler ham godt.

Det som er dumt med en slik film er «tilfeldighetene» rundt rollefigurene og handlingen. At Idris Elbas rollefigur Nate er lege kommer tilfeldigvis meget godt med, litt som når det viser seg at Sylvester Stallones rollefigur i katastrofefilmen «Daylight» har akkurat riktig bakgrunn til å få gruppen med mennesker i knipe ut av en tunnel som har rast sammen. Slike «tilfeldigheter» passer selvfølgelig godt inn i filmer som dette, men jeg skulle ønske at man noen ganger også kunne se den litt mer vanlige mannen i en situasjon som krever en ekstraordinær innsats. Men da blir det kanskje ikke så troverdig lenger? Det er kanskje bedre at bakgrunnen til en rollefigur som må yte 100% faktisk har litt kompetanse og tyngde? I så fall så er vi i hvert fall trygge med doktorbakgrunnen til Nate.

Teknisk sett så synes jeg denne filmen har sin beste stund når den leverer lydsporet sitt. De tyngre lydene spretter pent og småskummelt ut fra lydanlegget, mens de små puslete lydene som ligger (korrekt) i bakgrunnen er med på å skape et lydbilde av Afrika som passer godt med filmens agenda. Det er lite her som faktisk skurrer, men det er en relativt enkel film med en enkel plan. Planen dens er selvfølgelig å underholde samtidig som den gir en grei historie slik at man har noe å henge seg fast i, og på den måten klarer «Beast» å holde meg interessert. Jeg lander på en pen og ryddig treer på terningen og anbefaler gjerne filmen om du vil ha en film som lett å se på en fredagskveld etter at tacoen er fordøyd.