|
Anmeldelse av Loop - Dokumentar (2005)
|
Dokumentar: Loop (2005)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Dokumentar
Land: Norge
Regi: Sjur Paulsen
Spilletid: 77 min
Datoer:
| 2005-02-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.1 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Småfilosofisk om tid
Publisert: [ 16. Mars 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Et fabelaktig tema presentert på en ikke så fabelaktig måte. |
|||
|
Anmeldelse: Loop er en dokumentar som handler om tid og menneskers forhold til det. Vi presenteres for ulike mennesker som på forskjellige måter har valgt å ta avstand fra den allmenne oppfatninga av tid som noe som løper fra deg. Når en film har et så godt utgangspunkt, og et tema som i seg sjøl er såpass motiverende og inspirerende, er det trist å se det bli gjort på denne måten! Altså, misforstå meg rett her, for Loop er ingen dårlig film, og folka vi treffer på i den virker avslappa og naturlige foran kameraet, men det er måten den er gjort på som egentlig plager meg. Jeg mener, å lage en optimistisk dokumentar om å faktisk ta det med ro og gjøre de tinga som gir deg sjelefred, er jo bortimot den beste ideen siden en random huleboer fant det for godt å konstruere et hjul, men som en dokumentar tar filmen i bruk ufortjent kjedelige virkemidler - hvis de kan kalles virkemidler i det hele tatt. Det gjøres fint lite for å sprite opp en sjanger som mange forhåndsdømmer som fascinerende døll, og i steden for å utnytte potensialet som tross alt ligger og flyter i bunnen her, klippes det i pen og pyntelig orden og rekkefølge mellom de ulike menneskene og gir oss et nytt intervju. Med andre ord er dette en serie med intervjuer. Filmskaperne gjør en ikke bare halvhjerta, men kvarthjerta innsats for å bryte opp mønsteret med enkelte naturbilder og litt koselig stemningsmusikk. Og med risen jeg hadde inni meg ute av verden, kan jeg nevne at intervjua funker! Jeg mener, filmskaperne kan umulig ha prøvd sitt ytterste for å gjøre dette til en minneverdig affære, men personene vi møter prøver i det minste så godt de kan, og de gjør det godt. Arne Næss er filmens kjendis, så for ham er det kanskje en selvfølge å holde engasjerende monologer, men jeg syns òg at hverdagsheltene viser et karismatisk forhold til kameraet. De snakker lett, men med velvalgte ord om temaet, og de tenner en glød inni de som ser på. Kudos til dem. Kort oppsummert er dette intervjuer som i og for seg er gode, lagt opp og vist fram på en kjedelig måte. Legg til et genialt konspet til grunn for det hele, og du får en filmanmelder med oppriktige problemer hva angår karaktersetting, men jeg har gjort mitt beste. |
|||
