En amerikansk atomubåt blir utsatt for en ulykke og blir stående på bunnen fylt med vann. Det er da en gruppe oljeriggarbeidere blir leid inn for å undersøke vraket og se seg om etter overlevende. Det er missiler ombord på ubåten og på land herjer ville tilstander som kan føre til en tredje verdenskrig. For å etablere en base under vann bruker man en undersjøisk oljerigg som er fullstappet med ubåter med gripearmer og en masser av dykkerutstyr. Under redningsaksjonen finner ikke bare man det døde mannskapet men også en mystisk selvlysende gjenstand. En ulykke skjer med riggen som gjør at man mister kontakten med overflaten. Nå må mannskapet klare seg selv der nede og får etter hvert også besøk av en intelligent undervannsorganisme...

Første gang jeg så denne filmen på TV ble jeg raskt trollbundet. Det er noe ved denne filmen som gjør den ganske unik. Jeg elsket blandingen jeg fikk presentert. Jeg har lenge vært fascinert av det store havdyp har å by på. Og i 1989 da dette filmen ble laget var det lite kunnskap om de virkelig store dypene. Og det å blande undervannsaction med sci-fi var noe som virkelig appellerte til meg. Den er jo mildt sagt imponerende gjennomført i all sin prakt. Her får du revolusjonerende undervannsscener og grenseprengende effekter. I filmen får man blant annet en karakteristisk scene med en vannorm som tar seg inn i riggen vi besøker. Denne scenen og teknologien bak banet vei for blant annet T-1000 i James Camerons 'Terminator 2'. Det var slike banebrytende scener som dette som gjorde at ‘The Abyss’ vant Oscar for beste spesialeffekter.

Regissør James Cameron skal ha fått ideen til filmen da han var 17 år. Han gikk da på 'high school' og fikk en lektyre om dykking på store havdyp av en mann som hevdet at han var det første menneske til å puste veske gjennom lungene. Cameron skrev så en novelle om noen forskere på en laboratorium i havdypet. Siden ble det gjort en del små endringer som at forskere ble byttet ut med noen tøffe arbeidere istedet.

James Cameron er kjent for å gå grundig til verks når hans skal lage film. Hans ideer er ofte halsprekkende, men til nå har han utført sine prosjekter med stor bravur. Også ‘The Abyss’ er et stort og vanskelig prosjekt. Hele 40% av filmen forgår på havbunnen og det skapte frustrasjon hos både skuespillerne og Cameron selv. Teamet måtte bli sertifiserte dykkere for å kunne være med på filmen. Det gikk også på nervene løs da skuespillere fikk sammenbrudd og mildt sagt ikke hadde gode minner fra filminnspillingen. Filmen ble spilt inn i verdens største vanntank i et ikke fullført atomkraftverk utenfor Gaffney i South Carolina. Teknologien man benytter med å dykke til store dyp med en veske i lungene fungerer faktisk i virkeligheten også. Dette beviser man i filmen med scenen med rotten som puster inn veske i lungene. Denne scenen er faktisk autentisk, og Rotten fikk heller ikke noen men etter scenen.

Har inntrykk av at ‘The Abyss’ er en litt glemt skatt som bare venter på å bli oppdaget av nyere generasjoner. Den kommer litt i skyggen av de andre superproduksjonene til James Cameron, men er ikke noe mindre spektakulær av den grunn og du bør se denne filmen om du liker solid sci-fi. Første gang man ser filmen lar man seg fascinere av den store oppdagelsesferden som filmen tar deg med på. Vi blir med disse tøffe riggarbeiderne i deres tøffe hverdag og i deres første møte med det ukjente som representerer sci-fi-delen i filmen. Det skjuler seg noe i dypet og det er det som er det spennende å finne ut med å se filmen.

‘The Abyss’ finnes i to versjoner. Den som gikk på kino og en noe lengre ‘Special edition’, som jeg satte meg ned med denne gangen. Forskjellen på de to versjonene er at man i den lengste versjonen får litt mer utbrodering rundt hva som egentlig skjer i kulissene rundt utforskingen av det en uidentifisert livsform. Filmen bygger uansett sakte men sikkert opp mot hemmeligheten som ligger i dypet og som man nærmest sitter å venter i spenning på skal avsløres.

Selve stemningen er ganske tøff og mystisk. Man har de tøffe oljearbeiderene som skaper en litt frisk atmosfære rundt filmen. De er litt småharry og hører selvsagt på countrymusikk til den store gullmedalje og noen av dem bærer også cowboyhatt. I tillegg kommer andre som forsøker å skape uro blant dem. Og til slutt får man også dette mystiske vesenet som besøker dem. Det er ganske mange karakterer å holde rede på her, men man får mer og mer kontroll på de som virkelig betyr noe etter hvert. Filmen har også en noe spesiell sjangertilnærming og det er absolutt en styrke da man får forskjellige inntrykk. Sjangeren endrer seg også underveis. Man vet ikke helt hvordan dette skal ta veien hen etter som man kommer lenger og lenger ned i dypet. Jeg skal ikke avsløre hva som venter dem, annet enn at det er snakk om noe stort. Filmmusikken er også svært mystisk utformet og setter også sitt preg på filmen.

Det at alt fungerer så sømløst i ‘The Abyss’ imponerer deg. Det er ingenting eller få prosjekter som kan skilte med slike effekter eller gjennomføringsevne som det ‘The Abyss’ viser for sin tid. Filmen fungerer også solid sel den dag i dag. Alt det tekniske er virkelig på plass her. Man får fantastisk fotoarbeide og alt ser virkelig ‘smashing’ ut. Filmen trykker på nesten alle de riktige knappene. Vi får sci-fi, undervannsscener, kjærlighet og menneskers grusomhet i skjønn harmoni. Noen vil nok kanskje si at dette er litt vel konstruert, men gjennom de tøffe replikkene og de politisk korrekte temaene får man bygget opp den riktige stemningen og tempoet i filmen på en fin klassisk måte som vi også ser i alle de andre av Camerons filmer. Dette var jo også kritikken mot Avatar, men for min del synes jeg det er slikt som skiller virkelighet fra litt kulere filmunderholdning.

Selve sci-fi delen av filmen er ikke så tydelig i begynnelsen. Man treffer på den første undervannsorganismen etter rundt 45 minutter. Det er selve slutten som har det meste av sci-momentene og der får man også alle svar man er ute etter i en slik film. Særlig når man ser ‘Special Edition’. Slutten er også veldig kul ot en reise i effekter og sci-fi-øyeblikk.

Det er litt vanskelig å plassere ‘The Abyss’ som film. Det er ikke mange andre filmer som ligner så mye på dette. Man får dog momenter i filmen som kan minne om andre filmer som 'Aliens', 'The Day the Earth Stood Still' og 'Avatar', men i det store og det hele er det ikke mange filmer som tilbyr den samme opplevelsen som det denne filmen gjør. Det er også litt vanskelig å snakke om filmen uten å avsløre for mye også. James Cameron viser seg også her som en visjonær filmskaper som representerer noe helt unikt. Det er mye tøff undervannsaction og spenning i ‘The Abyss’. Alt er gjort på sitt helt egne vis.

For å oppsummere så er dette ikke bare sci-fi. Filmen fungerer også bra som en dramafilm også med glimrende skuespillerprestasjoner, spesielt av Ed Harris og Mary Elizabeth Mastrantonio. De skaper to engasjerende karakterer som vi liker å følge. Og selv om filmen nesten er tre timer lang flyr tiden mens man ser. Filmen er dog litt sær til tider, og det gjør nok sitt til at filmen ikke får helt den posisjonen den fortjener. Du glemmer aldri helt ‘The Abyss’ etter at du har sett den. Den representerer noe veldig kult og er noe jeg kommer tilbake gang etter gang for å oppleve på nytt.