Dagens omtale tar for seg den lenge bortgjemte ABSOLUTE XOMBIES – 3D. Filmen har levd i «distribusjonshelvetet» i flere år nå, og uten distribusjon, så måtte Kultkongen/Johnny Markussen gjøre som han har gjort gjennom hele produksjonen av filmen, nemlig fortsette med å gjøre alt selv. Dermed har han nå gitt den ut hos «Vimeo on Demand«, og filmen kan leies/kjøpes der for et assortert utvalg med dollars.

I hovedrollene finner vi Silje Reinåmo (kjent fra filmen THALE) i rollen som «Edwige», og David Allen i rollen som «Franco». Edwige er ei tøff dame, som bl.a. opererer som leiemorder. Hun har hatt en romanse med Franco for en tid tilbake siden, men dette er nå temmelig «dødt», Franco sviktet henne, men nå har hun fått tak i han, og da er det duket for hevn. Imidlertid blir de begge to jaktet på av et par halvkomiske småbanditter og en russisk, eksentrisk rikmann. Dermed må Franco og Edwige slå seg sammen, og oppe i alt dette her får de også med seg ei døv jente på laget. Og ikke nok med det, de må konstant kjempe mot kjøttsultne zombier. Dette er med andre ord, ganske heseblesende greier.

SÅ, hva skal man da si om denne filmen? Leverer den varene eller faller det helt igjennom? For første gang i mitt liv så vet jeg faktisk ikke hva jeg skal svare, fordi denne filmen er såpass spesiell at det er helt avhengig av preferansene til publikum og om de liker den stilen som filmen er laget i. Gjør de det, så vil de nok geniforklare XOMBIES 3D, gjør de det ikke, så ligger nok ikke «slakterkniven» langt unna. Men jeg skal prøve å sortere tankene mine litt her og ta for meg enkeltelementene i filmen en etter en.

Story: Noe rotete og noe komplisert å henge med på. Alle de rare 3D-effektene og den tegneserieaktige stilen tar mye av oppmerksomheten, og det blir således ikke lett å henge med på storyen. Dette gjelder mest i første del av filmen, etter hvert ruller ting greit avgårde, men storyen har en del lettvinte løsninger her og der og det skjer en del ting man egentlig ikke finner noen årsak eller motivasjon for, men det kan vi jo forsåvidt leve med. Story er sjelden det viktigste i denne type filmer uansett. Så konklusjonsmessig er det litt rotete å henge med på, men det går seg til.

Skuespill: Njaa… her er det mye rart. Det er jo engelsk tale på filmen og enkelte av skuespillerne sliter en del med den utpregede norske aksenten. I utlandet er det sikkert bare søtt, så vi overlever det her og. Silje Reinåmo leverer ganske bra, men ikke på samme nivå som i THALE. David Allen gjør det tålelig greit også, så de viktigste rollefigurene leverer helt godkjent innsats i XOMBIES, men det «skinner» igjennom at flere av skuespillerne er amatørskuespillere.

Lyd: Den originale lyden virker som den er mikset i mono, og det er forferdelig lavt volum på den. Jeg måtte dra volumspaken nesten til full styrke for å høre noe som helst. Jeg regner med at dette er tilsiktet fra Markussen sin side og at det er gjort for å illustrere lyden på 70-talls filmene, som jo ofte var temmelig ræva mht. kvalitet. Men jeg synes han har dratt det litt vel langt her, fordi man hører nesten ikke hva skuespillerne sier, og hadde ikke filmen vært tekstet, så hadde jeg vel neppe fått med meg mer enn halvparten av hva som blir sagt. Jeg skjønner i utgangspunktet hvorfor han gjør lydmixen slik, men jeg synes det kunne vært tonet ned noe (eller i praksis, «tonet» volumet OPP), fordi det blir faktisk et irritasjonsmoment at lyden er så lav, ihvertfall ble det det for meg.

Musikk: Ganske kul musikk her faktisk, litt artig å få skikkelig CITY OF THE LIVING DEAD - stil på musikken i en gravplass-scene, noe som nok helt klart er inspirert av Fulci sin zombiefilm. Men igjen, det ekstremt lave volumet på lyden, gjør musikken vanskelig å høre tydelig og det ødelegger litt for opplevelsen.

Bilde: Her vet jeg nesten ikke hvor jeg skal begynne, fordi det er her XOMBIES skiller seg ut fra omtrent alt annet. Selve bildestilen er som en blanding av vanlige filmopptak, kombinert med tegnede bakgrunner/zombier/forgrunner osv. Filmen minner meg på mange slags vis om en budsjettversjon av SIN CITY. Den kan også minne mye om en gammel tegneserie, både i stilen og klippen, og denne mixen mellom tegninger og levende film gjør det hele ganske så spesielt. Dette er nok noe du enten elsker eller hater å se på. Evt. ikke skjønner noe som helst av.

Det som det ihvertfall ikke er noen som helst tvil om, er at «enmannscrewet» Johnny Markussen, må ha lagt ned en ENORM arbeidsinnsats her, og når man vet at dette er lagd for «knapper og glansbilder», helt uten ei krone i statlig støtte, så kan man ikke annet enn å gratulere Markussen med den innsatsen han har gjort for filmen. Det er faktisk ganske så imponerende alt som er lagd bildemessig sett her!

Personlig synes jeg det er småmorsomt å se en film lagd på dette viset, den har definitivt sin sjarm og det kan nok gi den en slags kultstatus etter hvert. Problemet er at alle disse effektene også fjerner litt av fokuset fra selve historien og det kan bli litt distraherende i perioder. Men igjen, liker man stilen, så vil man nok synes dette er gøy.

David Allen har vært innom Felleskjøpet og fått ordnet seg "arbesredskap".

Bildekvaliteten er helt klart påvirket av at den er skutt på Bolex (i all hovedsak). Det ble brukt gamle Kodak-ruller og det er mer enn nok av grain og støy i bildene. Målet må nok ha vært å få til en «grindhouse»-look på filmen, og der har man lykkes bra. Bildene ser «gamle» ut og det er kult med denne gamle filmlooken. De som forventer topp 4K-kvalitet kan nok bare tusle slukøret hjem igjen, det får du IKKE her.

Klippestilen er til tider ganske frenetisk, med mange og kjappe klipp, utzoominger og innzoominger i fleng, håndholdt «rystende» kamera og litt kryssklipping her og der. Personlig synes jeg det i perioder blir litt voldsomt, og tror man kunne roet ned litt og holdt scenene litt lenger iblant.
Ellers er det morsomt å legge merke til flere referanser til gamle klassiske filmer her, både når det gjelder musikk, personer, og ting som skjer. Bl.a. finner vi referanser til Al Adamson`s 1969-produksjon «SATAN`S SADISTS» og slike referanser setter jo vi horrorgeeks stor pris på.

Jeg får prøve å komme i mål med en slags konklusjon her, men det er neimen ikke lett. ABSOLUTE XOMBIES er en «rar» film, helt ulikt alt annet du har sett. Den er som en blanding av en film, en tegneserie og et spill. 2D/3D-elementer blandes jevnt og trutt, zombiene ser ut som pappmaché-figurer iblant, det er tegnede forgrunner/bakgrunner osv. osv. Lyden er så lav at man nesten ikke hører noe som skjer, storyen er som en rotete road-movie, med til dels merkelige karakterer og med noen regitrekk som ikke er helt enkelt å skjønne seg på. Filmen er heller ikke spesielt «skummel» eller spesielt morsom.Allikevel er det en viss sjarme i ABSOLUTE XOMBIES. Den er så rar og merkelig at man må nesten se den, om ikke annet, bare for å støtte undergrunnsfilmproduksjon i Norge.

Regissør Johnny Markussen har jo her gått løs på et «no-holds-barred» prosjekt, helt uten støtte fra hverken stat eller kommune. Filmen har levd i distribusjonshelvetet i flere år og sånn sett bør man vel nesten bare gratulere Markussen med at han faktisk har klart å gi ut filmen. DET er jaggu en prestasjon! Når man ser innsatsen som er lagt ned her, så gjør ikke det jobben til Markussen noe mindre imponerende. Han har jobbet for å lage denne filmen på det viset han vil ha den, og det har han jaggu klart og! Så bare på grunnlag av det, så vil jeg anbefale folk å se filmen. Gi en støttende hånd til norsk undergrunnsfilm og lei/kjøp filmen på Vimeo.

Det går nesten ikke an å gi karakter til ABSOLUTE XOMBIES. Filmen er såpass sær og rar at det ville bli helt feil å «dømme» den. Den er lagt opp til å være en kultfilm, og det kan det hende den blir også. Og da overlever du nok den lave lyden og den merkelige tegneserie-aktige bildestilen. Det kunne vært interessant å sett den i ekte 3D en gang, og på et stort lerret. Jeg tror den gjør seg bedre der enn på en datamonitor eller vanlig tv-skjerm. Det var ihvertfall artig å ENDELIG få sett den, det er stykke norsk undergunnsfilmhistorie det her og det er noe jeg alltid setter pris på.

[Denne omtalen ble først publisert på Attack of the Killer Kast]