|
Anmeldelse av Schpaaa - Film (1998)
|
Film: Schpaaa (1998)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama
Land: Norge
Regi: Erik Poppe
Spilletid: 70 min
Datoer:
| 1998-10-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.5 av 6Keyword:
Gangster
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Helt OK om Oslos problembarn
Publisert: [ 9. April 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Schpaaa skriver på ingen måte historie, men den har likevel ikke blitt så verst severdig av den grunn. |
||||
|
Anmeldelse: Jonas, Emir, Jack, Ali og Lille-Jan er en gjeng på mellom elleve og femten år som har havna litt på sida av samfunnet og i opposisjon til det autoritære. De går med på å gjøre en jobb for den litt frynsete onkelen til Emir; de skal levere dop til én person, og banke en annen. Men de greier å forveksle disse to, og gir dopet til han som skal bankes og banker han de skulle levere dopet til, og plutselig har de rota seg borti større trøbbel enn de noen gang har vært i før... Jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk til denne filmen. Til tross for flere anbefalinger, så jeg for meg at norsk film om et røft ungdomsmiljø lett kunne ende opp som en kunstig og sjølparodisk affære. Likevel syns jeg at den greier seg bra, og jeg blei positivt overraska. Man ser litt ujevne skuespillerprestasjoner her, men det er langt fra det verste jeg har sett. Replikkene ligger tidvis litt rart i munnene på våre små venner, og man får litt inntrykk av at de ikke snakker som de gjør her til vanlig, men joda. Jeg kjøper den. Det har vært så mye verre før, for eksmpel i Olsenbanden Jr., at jeg ikke plages nevneverdig. Schpaaa har egentlig alt man forventer av en film med et sånt utgangspunkt. Man får voldelige fedre, bekymra aleinemødre, gretne politifolk, skoleskulking, pedofile jævler, hasjrøyking og barnevernet. Likevel er den befriende ikke-moraliserende, og sjøl om alt går omtrent så ille som det er mulig å gå, tar aldri filmen noens parti eller hytter med pekefingeren. Den ønsker ikke å fortelle oss om rett og galt, men ganske enkelt gi et troverdig portrett av barn av skyggesida av samfunnet. Og sånn sett er det jo en fin ting at de setter søkelyset også på andre steder av Oslo enn innerste Frogner. Ikke alle scenene her engasjerer like mye, og sjøl om mye av det vi ser i seg sjøl er opprivende nok, blei jeg aldri skikkelig sjokka eller forbanna over det. Jeg greier ikke nøyaktig å sette fingeren på hva som forårsaka det, dog. Derimot er Schpaaa langt ifra noen dårlig film, og tar man i betrakning at dette er spillefilmregidebuten til Erik Poppe, er det faktisk ikke så verst imponerende. |
||||
