Da er det over til litt fransk film, med en tittel jeg kjenner meg godt igjen i, nemlig I STAND ALONE.

I STAND ALONE er en annerledes film. Slakteren snakker gjennnom hele filmen, en kontinuerlig monolog, der han "diskuterer" med seg selv, deler sine tanker, sitt sinne og sine frustrasjoner. Mannen er simpelthen forbanna på alt og alle. Han føler han blir oversett og rævkjørt i de fleste situasjoner. Han er utdatert, gammal, ingen vil ha ham, eller dem er bare ute etter å lure han, og spesielt damene har han mye bitterhet overfor. I tillegg har han en del voldelige tanker og fantasier, og det virker som om DET er den eneste måten han kan løse sine problemer på.

Totalt sett så er dette en bra film. En del av oss kan nok kjenne oss igjen i bitterheten og sinnet over livets skuffelser, og at ting ikke ble slik man håpet. Mange har nok tenkt "stygge tanker" om folk som skuffer dem gjennom livet, og her får vi sånn sett tilskuerplass til Slakterens tankeverden og bitterhet. Det er absolutt en interessant film det her, og selv om den nok ikke passer for alle, så likte jeg filmen såpass godt, at jeg fint setter en score på 7/10 her. Anbefales!