Filmen her handler om en familie, der to av døtrene sliter med "monsteret i skapet" (når DET er sagt, så anbefaler jeg heller å se den gamle filmen, MONSTER IN THE CLOSET, som er tusen ganger mer underholdende enn denne her). Etter hvert kommer det frem at det er en "boogeyman" som holder til i mørket i skapet. Han tåler ikke lys. Allikevel er det ingen som klarer å få strømmen i huset til å fungere på natterstid. Det er ingen som har tilgang hverken til lommelykt eller en mobiltelefon med lommelyktfunksjon, men i sluttminuttene så man dem ty til batteridrevne juletrelys og en lighter, for å klare å få lys i huset. At det er SÅ umulig å klare å ordne seg en lyskilde i en film, sier det meste. All fornuft og logikk har forsvunnet ett sted på veien her.

Mine første minner om en film ved navn BOOGEYMAN, kom tidlig på 80-tallet, da jeg så en sliten VHS av Ulli Lommel sin trashfilm ved navn THE BOOGEY MAN. Ulli Lommel sin film var lagd på et mikrobudsjett, den var trashy og teknisk sett ikke spesielt bra. Men den hadde jævlig kul musikk, flere kule karakterer og noen fete scener, og jaggu var den faen meg ikke langt bedre enn BOOGEYMAN fra 2023. Så er DET sagt. Denne gangen her går jeg for trashfilmen fra 1980 og ser heller den opp igjen.

BOOGEYMAN fra 2023 er visstnok basert på en Stephen King story, men jeg har vanskelig for å tro at hans story legger basis for manuset og klippinga i denne filmen her. Her er det ingen oppbygging av noe slag. Vi får bare servert en scene der det skjer ting, også er det over til neste scene, der det skjer andre ting. Men det gir filmen et "oppstykket" inntrykk, uten særlig kontinuitet. Man blir sittende litt sånn, "-Jaha?"

Videre så er dette en skikkelig slowburner. Filmen beveger seg SAAAAKTE fremover. Den er i tillegg svært mørk, og de fleste scener skjer i mørke rom (som sagt, det virker ikke som om strøm eksisterer i denne filmen). Hadde dem enda satt filmen tilbake i tid, f.eks. et par hundre år tilbake i tid, da det FAKTISK ikke var noe strøm å få tak i, så hadde ting vært mer troverdig med en gang, men blandingen av logiske brister og slowburner-taktene, gjør dette til en seig affære. Du får noen jumpscares her og der, men det skremmer nok ingen som har vært "ute en vinterdag før".

Skuespillet av de to jentene i hovedrollene (Sophie Thatcher og Vivien Lyra Blair) er dog bra. Også Chris Messina, som spiller faren deres gjør det bra, selv om rollen hans ikke er så veldig utfordrende akkurat. Lydsporet i filmen er ganske bra, med noen kule lyder i bakkanalene. Det beste med hele filmen var vel når rulleteksta dro i gang, og vi fikk høre sjølveste Elvis Presley kjøre i gang låta, "Burning Love". DET var et høydepunkt. Men, da var jo også filmen slutt, så en litt dårlig timing der...

Konklusjon, BOOGEYMAN vil nok ikke skremme skjorta av noen. Det blir litt for søvndyssende og kjedelig, i tillegg irriterer jeg meg over den totale mangelen på logikk, og den dårlige kontinuiteten. Som sagt, bra skuespill, bra lyd, kul musikk i kreditten, noen småkule jumpscares, men det er også det hele.

BOOGEYMAN får en score litt under pari, dvs. 4/10. Dette kunne vært gjort bedre ja.