Jonathan Brandis spiller Barry, en puslete tenåring med astma. Han får stadig vekk juling av de tøffeste gutta på skolen, blir mobbet og ledd av, og det er selvfølgelig ingen jenter som vil han. Det er ei som heter Lauren (Danica McKullare) som synes synd på han da, og selv om Barry liker Lauren, så blir han veldig skuffet og nedbrutt når det viser seg at ho kun er med han fordi ho synes synd på han.

Barry er drittlei alt, men han har en drøm. Dvs. han har mange drømmer, om sjølveste CHUCK NORRIS. I drømmene så er Barry kameraten til Chuck´ern og dem er ute på livsfarlige oppdrag og redder vakre damer i nød. Men som sagt, dette er kun i drømmene til Barry....

Men så VIL han gjerne gjøre noe med drømmene sine også, så han bestemmer seg for å prøve å lære seg karate. Han oppsøker Stone karateskole og treffer på den supermaskuline treneren Kelly Stone (som spilles på mesterlig vis av Joe Piscopo). Kelly er en beinhard karateinstruktør, som i tillegg har et agg i sida til Chuck Norris. Barry derimot er jo en svekling, og han blir latterliggjort inne på karateskolen også, så han stikker av med halen mellom beina, og er i ferd med å gi opp alle sine drømmer.

Tar et gjensyn med Chuck'ern i SIDEKICKS. Denne gangen på en nydelig blu-ray/mediabook fra Shamrock Media. Limitert til kun 444 eksemplarer.

Jeg husker jeg så SIDEKICKS på VHS på 90-tallet og likte den allerede da. Filmen fikk dog mye tyn på den tida, og ble aldri en populær tittel. Men i dag synes jeg den er, om mulig, enda morsommere enn før. Dette er en temmelig spinnvill og underholdende sak, en slags rar blanding av GUMMI-TARZAN, KARATE KID og NO RETREAT, NO SURRENDER. 

Men, det er alltid håp, og inn kommer Mr Lee, spilt av Mako (kjent fra bl.a. CONAN THE BARBARIAN). Han er en kokk, men det viser seg at han kan langt mer enn å lage mat, han er nemlig også en kampsportmester, OG han liker Barry, og bestemmer seg for å trene ham.

Etter hvert kulminerer det hele i en gedigen konkurranse mot slutten av filmen, der Barry må møte sine "demoner", og plutselig dukker også sjølveste Chuck Norris opp også.

SIDEKICKS er en morsom, fjollete og herlig film. Jeg synes den er dritkul. Den parodierer mange av kampsportfilmene fra 80-tallet og ikke minst parodierer den kjente kampsportfigurer som de beinharde karene i Cobra Kai og Mr. Miyagi fra KARATE KID. Barry selv fremstår som en kombinasjon av Gummi-Tarzan og Daniel (fra KARATE KID). Joe Piscopo tar kaka med sin overmaskuline karatetrener-variant av KREESE (fra KARATE KID). Hans ansiktsuttrykk og kommentarer er verdt hele filmen alene, og spesielt i sluttminuttene briljerer han i en herlig slapstick-fightscene mot Chuck Norris.

Ser man denne filmen for det den er, og ikke tar den for alvorlig, så er den herlig underholdende og morsom. Jeg digger SIDEKICKS, og har ingen problemer med å gi den en score på 7/10. Dette er morsomme saker!