I denne norsk-finske produksjonen møter vi Kaisa (Pamela Tola), som er på ferietur i Istanbul i Tyrkia. Der treffer hun på Jacob (Espen Klouman Høiner). Dem får en veldig bra tone og har tydelig god kjemi, men selvfølgelig klarer Kaisa å begynne og mase og spørre om hvorfor Jacob sitt forrige forhold tok slutt. Dette er han åpenbart ikke interessert i å diskutere, men ho gir seg ikke, og det ender med at han og kameratene hans går for kvelden, mens Kaisa sitter slukøret igjen og angrer på at ho var så frampå, og jaggu har ho glemt å få kontaktinformasjon også.

Sjekker ut en smått obskur DVD med den norsk-finske filmen, EN SOM DEG.

Men "skjebnen" vil det slik at litt senere så flytter Kaisa til Oslo, og tilfeldighetenes spill (eller manusforfatterens innfall..), lar så Kaisa treffe på det hun TROR er Jacob, i en butikk i Oslo. DET er det selvfølgelig ikke, selv om han ligner litt (merk: det er faktisk samme skuespilleren som spiller både Jacob og denne nye karen, men dem er helt klart to forskjellige karakterer, med temmelig forskjellig personlighet i filmen). Men Kaisa VIL gjerne tro dette er "hennes Jacob", og ho kjører i gang et forhold med ham. Det viser seg å ikke fungere særlig bra. Dem flytter så i lag (denne gangen i Helsinki), men er egentlig veldig ulike som personer, så forholdet går stadig dårligere.

Og da vil plutselig skjebnen (manusforfatteren) det slik at den ekte Jacob plutselig dukker opp igjen, ja - tilfeldighetens spill råder virkelig i denne filmen her. Men som vi alle skjønner. Det blir drama og styr når dette skjer, og Kaisa må ta et oppgjør med samboeren sin, og finne ut hva ho vil med livet sitt.

Dette er et forsøk på å lage en interessant, romantisk historie mellom folk som tilfeldigvis møtes. Og det er så mye tilfeldigheter i filmen her, at det blir litt for lite troverdig. Kaisa sin oppførsel er også til tider merkelig, og i det hele tatt, hvor VANSKELIG kan det egentlig være å spørre om navn eller tlf. nr. til den fyren ho er interessert i? Iblant virker ho ganske fraværende, og ting som BURDE være helt logisk, gjøres IKKE.

Men uansett, bortsett fra historiens tvilsomme tilfeldigheter og karakterens noe merkelige oppførsel, så har filmen sin sjarm. Man bryr seg jo litt om Kaisa og hennes forsøk på å få ting til å fungere. Det er mange fine byer vi er innom her, og skuespillet fungerer såpass bra at det hele er absolutt greit å se på.

Totalt sett en grei film, som klarer seg tålelig bra, men pga. svakhetene som er beskrevet over her, så blir det vanskelig å komme høyere opp enn en score på 6/10.