John Boyd er soldat under krigen mellom Mexico og USA. Boyds avdeling blir nedslaktet og han bestemmer seg for å spille død for å fosøke å overleve. Via likvognen klarer han å snike seg inn i det meksikanske hovedkvarteret. Der overbemanner kommandoen på heroisk vis. Han blir forfremmet til kaptein for dette stuntet. Kommandøren avslører raskt at Boyd egentlig er en feiging og sender ham til et Fort langt avgårde i Sierra Nevada. En dag kommer en fremmed ved navn, Colqhoun, til fortet. Dette forandrer alt på det ellers så fredelige samfunnet på fortet...

Denne filmen har ikke så stort budsjett men tar alt igjen på sjarm og gjennomføring. Filmen begynner med det frampekende sitatet: Eat me. Overganger på scener er morsomt og mesterlig gjort. Musikken er spesiell og nesten litt irriterende men unik i sin enkle og repetetative stil. Det er en fin mystisk stemning i filmen.

I begynnelsen vet man ingenting om konseptet og litt og litt avsløres etter hvert som filmen framstrider. Den er veldig enkelt og godt laget til tross for sitt beskjedne budsjett. Her finner man ikke noe overflødig, bare scener som driver filmen framover. Det er en god mystikk i filmen som gradvis spilles fram. Det er en veldig god historie som involverer en indianermyte rundt kannibalisme.

Hovedrollene er bekledd av Guy Pearce (Boyd) og Robert Carlyle (Den fremmede Colhoun). De leverer begge veldig gode og overbevisende skuespillerprestasjoner og gjør veldig mye av filmen. Spesielt Robert Carlyle leverer nesten en legendarisk tolkning av den eksentriske Colhoun.

Dette er en film som klarer å underholde og skiller seg litt ut. Filmen er en litt klassisk grøsser som blander inn en absurd form for humor. Inntrykket er både grotesk og blodig, men uten at det blir vemmelig å se på. Det er også gode replikker og sitater og et veldig dekkende sitat for filmen er: Spis for å leve, ikke lev for å spise. Hvis du liker grøssere kan det være verdt å børste støvet av denne saken fra 1999.