En jente ved navn Camilla er borte. Politiet står helt uten spor. Det er blitt letet i alle grøftekanter fra Alta til Mandal. Varg Veum forsøker å bistå politiet uten at de liker det noe særlig. Vibeke Farang som er moren til Camilla hyrer Varg Veum for å finne en viss Karsten Aslaksen, som var Vibekes elsker og var tilstede den natten da Camilla forsvant. Det viser seg også etter hvert at Karsten også er forsvunnet. Han har ikke vært på jobb, der han jobber på PVC-fabrikken Norrlon, på over en uke. Hva er det egentlig som har skjedd med Camilla og hvorfor viser det seg å være så mange mystiske sammentreff og løsetråder her? Jakten på sannheten er i gang...

Dette er den første av en lang rekke filmer om den litt rufsete privatetterforskeren Varg Veum. Han opererer i byen mellom de syv fjell. Filmen baserer seg på en bok av Gunnar Staalesen med samme navn som filmen. Boken har en spennende historie som ikke blir helt oppklart før siste side er lest. I filmen har man lagt det hele opp annerledes enn i boken. Det er jo ofte slik man forandrer ting for å lage en interessant film. Det er byttet på litt navn i filmen og man har valgt andre løsninger for hvordan folk dør og litt hvordan det hele henger sammen. Ting blir litt simplifisert i filmen. Det hele blir også kanskje litt mer intenst i filmen enn det boken formidler.

I boken bruker jo Varg Veum veldig lang tid på å finne løsningen, og mysteriet er noe som det går ganske langt med før man begynner å se resultater. I filmen får man tidlig i filmen vite at noen står bak noe kriminelt, men ikke nøyaktig hva de har gjort. Litt etter litt pusler Varg Veum sammen bitene og mysteriet kommer nærmere og nærmere en løsning.

Man har også valgt å fokusere litt annerledes på en del av rollefigurene, og det er jo naturlig siden en del av dem skal være med videre i de andre filmene. Man kjenner også en del igjen fra boken, men noen ganger føler man kanskje at det kunne vært med en del mer detaljer fra boken for å mette inntrykket. På den annen side setter man jo litt pris på at ikke alt er helt likt som i boken, slik at man da får en litt ny historiefortelling i filmen.

Varg Veum skal jo være et slags bergensfenomen. Her får man identifikasjonsbilder i mange oversiktsbilder av byen som alle bergensere er så glad i. Man kjenner seg igjen og det er nok viktig når man er litt patriotisk. Jeg er selv bergenser og jeg syns denne filmen fungerer ganske godt, selv om Varg Veum og Hamre ikke snakker bergensk. Det hadde jo knyttet seg store forventninger til denne filmen i Bergen, men også resten av landet ser ut til å like Veum.

Varg Veum er slik man ser ham for seg i boken reint utseendemessig. Man liker godt det lurvete utseende på Varg og hans kule tredagersskjegg som han alltid klarer å opprettholde og sin tøffe mørke frakk. Hans hese røst er jo også noe som passer godt med karakteren og det blir såvidt tilgitt at Veum ikke snakker bergensk. Heller sin egen dialekt enn tullebergensk sier nå i alle fall jeg! Konflikten og duelleringen mellom Varg Veum og politietterforsker Hamre er selvsagt på plass her og er gjort med samme ironiske undertoner som i boken.

Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen er jo kjent fra filmer som 'Izzat' og 'Den siste revejakta'. Han debuterte med den stødige actionfilmen fra det pakistanske miljøet i Oslo med Izzat. Her har han fått jobben med å forme den første Varg Veum-filmen. Det er en fin nerve i filmen som holder deg på pinebenken og lar deg undre over hva som skjer videre. Denne mørke og reintunge filmen er en bra start for Varg Veum-serien. Standarden er satt, nå er det bare å videreutvikle. Rolfsen klarer å lage en mystisk stemning her og forsøker å holde på mysteriet så lenge som mulig. Man får jo også litt action og spenning som Rolfsen gjør bra.

Skuespillet her er av litt vekslende kvalitet. Trond Espen Seim har en røff, mystisk og rolig tolkning av Varg Veum. Jeg kjøper totalt Varg Veum i Seims skikkelse og han er en figur man begynner å like litt. Hans motpart Bjørn Floberg spiller rollen sin som litt kynisk politietterforskeren Hamre. Den rollen gjør ham som bare Floberg kan. Man får også introdusert karakteren Isachsen i Endre Hellestveits skikkelse. Han er ikke fullt så patent som etterforsker, og Hellestveit passer ganske godt i akkurat den rollen der han forsøker å være smartere enn det han er. Man bruker også litt tid på Anna som også er en karakter som blir med videre i serien filmer. Henne er det Kathrine Fagerland som trakterer. I andre roller treffer vi profilerte skuespillere som Håvard Bakke og Per Jansen. Man får også stifte bekjentskap med Øyvind Gran og Anders Dale som de to brødrene Trygve og Odin i selskapet Norrlon.

Bitre Blomster er et ganske greit utgangspunkt for å lage flere filmer, man bruker ikke for mye av potensialet her. Det blir også grobunn for flere spennende mysterier. Rolfsen har laget en meget ok film. Det er jo framdeles en god del å gå på. Spenningen kommer litt mot slutten av filmen. Det er også litt karikert til tider. Ting virker litt uvirkelig og stort for norske forhold. Skurkene er for skurkete og slutten litt typisk. Det hadde vært bedre om man kanskje holdt seg mer til boken og ikke at man forsøker her å imponere hele veien med egne løsninger. Filmen faller litt i sin egen felle og blir for klisjépreget til tider. Karakteren her faller på en svak firer av den grunn.