---

Ingress:
Kvaliteten i humoren her varierer så ekstremt fra scene til scene at jeg knapt veit mine arme råd som filmanmelder.

Anmeldelse:
Jake er stjernespilleren på skolens fotballag, dater den superpopulære cheerleaderen Priscilla, er latterlig rik og får truser kasta i ansiktet når han kommer inn skoledøra. Men ting skal snart forandre seg. Priscilla dumper ham nemlig til tross for en sær frik med en plastpose, så som en slags motreaksjon, vedder han med kompisen sin Austin om at han kan gjøre om hvilken som helst jente på skolen til balldronning - og Austin plukker ut ingen ringere enn ultrataperen Janey - som har hestehale, briller og maling på snekkerbuksene!!!

Not Another Teen Movie parodierer omtrent alle tenåringsfilmer som noensinne er lagd opp, ned, bak-fram og i mente. Plottmessig, men også med tanke på stereotype karakterer som har en lei tendens til å gå igjen i alle sjangerens filmer. Og stort sett funker det faktisk ganske bra. Personlig mener jeg at filmen har fått ufortjent mye pes, for hallo, det er faktisk god satire å finne her, altså! Bare måten Jake utbryter med frykt idet dritpene Janey viser sitt fagre åsyn for første gang; "Oh my god, she's got GLASSES! And a PONYTAIL! Look at that, she's got paint on her overalls, no way she can become a prom queen!" vitner faktisk om at folk som kan parodisjangeren har stått bak dette. Eller "the token black guy" idet han forklarer grunnen til at han er med i filmen overhodet, eller amerikanske tenåringers nærmest religiøse forhold til fotball. Det er så til de grader tatt på kornet!

Uheldigvis er ikke hele filmen sånn. Det er oppriktig trist å se at filmen innimellom faller for fristelsen (skjønt, hvorfor det skulle være så fristende, vites ikke) til å dra humoren over i bæsj- og prompland. Såkalte "sketsjer" der en do detter ned i klasserommet under og spruter diaré over læreren, er faktisk mer pinlige enn morsomme, og er liksom humor på så lavt nivå at jeg nesten merker at jeg får litt lyst til å grine av det.

Når dette er bra, er det veldig bra. Når det er dårlig, er det veldig dårlig. Og den er veldig bra og veldig dårlig om hverandre i et mønster på cirka annenhver gang. Jeg sitter forvirra tilbake og veit ikke hva jeg syns om filmen. Jeg veit ikke om jeg vil anbefale andre den, fordi jeg vil ikke av hele mitt hjerte at folk skal tru at jeg faktisk syns scener som nevnte doscene er gøy overhodet, samtidig som jeg vil at de skal le seg like skakke som jeg gjorde av neste scene. Så hva er det egentlig å si om sånne type filmer? Jeg gir den en treer, og håper at jeg dermed gjorde et klokt valg.