| Logo
Anmeldelse av Arn - Tempelridderen [ Arn 1 ] - Film (2007)
Film: Arn 1 (2007)
Kategori: Historie, Drama
Land: Sverige, Norge, Tyskland, Finland, Danmark
Regi: Peter Flinth
Spilletid: 138 min
Datoer:
| 2007-12-16 | Kinopremiere | Sverige |
| 2007-12-26 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.8 av 6
Keyword: Ridder, Bok, Historie, Katolsk

Serie: Arn
| Arn - Riket ved veiens ende (2008) | Arn - Tempelridderen (2007) | Arns Rike (2004)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (41 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)



Anmeldelsen:

Krig og kjærlighet

Publisert: [ 9. Januar 2008 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Arn oppfostres i kloster på midten av 1100-tallet. Der trenes han opp til å bli en god kriger. I voksen alder møter han den store kjærligheten i Cecilia. Stor uro og falske rykter gjør at Cecilia blir innesperret i kloster og Arn sendes av gårde som tempelridder til Det hellige land. Der raser krigen mellom kristne og muslimer...

Anmeldelse:

Dette er filmen som er bygget på Jan Guillous bøker om tempelridderen Arn. Det er et storslått prosjekt i nordisk sammenheng regissøren Peter Flinth har begitt seg ut på, og han lykkes delvis.

Det er bra oppbygning av hvem Arn er, og hvordan han ble til. Dette viser en tid der den katolske kirke står sterkt, og filmen får bra fram tiden og uroen som befinner seg i Sverige og i det hellige land. Vi får også vist at Arns kjærlighet til Cecilia spiller en sentral rolle i filmen som drivkraft for Arns kamp i filmen. Det hele er lagt opp slik at en hopper en del fram og tilbake mellom Arns fortid, tempelridderscener og scener fra situasjonen i Sverige. Filmen lykkes bra i å balansere klippingen fra flere steder riktig.

Man kan dra mange paralleller til andre filmer ut fra Arn. Mye ligner på 'Kingdom of heaven' og skal en dra paralleller til en annen nordisk film må det være Kristin Lavransdatter. Når vi er inne på paralleller, ødelegger det litt at musikken er som tatt ut fra Ringens Herre. Dette får en til å tenke på andre ting og en blir dratt litt vekk fra handlingen.

Det er en del klisjéscener i filmen og overtydelig billedliggjøring. Spesielt er scenene av Arn som leker med sverdet i beste Ringens herre stil litt vel kunstig etter min smak. Filmen blir også offer for overmåte tydelige karakterer. En kan se på en mils avstand hvem som er hvem. Dette kan også sikkert være positivt for dem som har lest bøkene og lett kjenner seg igjen i hvem som er hvem. Man fikk inntrykk av at filmen er litt som en kiosklitteratur-novelle, er muligens laget slik for å gi seg ut for å favne over et videre publikum en kun for 'gutter'.

Man kan si at filmen lider litt under lavt budsjett. Jeg skulle gjerne sett at det hadde vært puttet litt flere kroner på automaten. Som før sagt, er dette et unikt prosjekt i nordisk sammenheng, og vi er vitne til en god historie, gode skuespillerprestasjoner og stor pluss for fine naturscener. Jeg har trukket fram mye negativt, men dette er i helhet et godt forsøk på å filmatisere en god bok. Filmen underholder så absolutt, og en bør se filmen som en milepæl i nordisk filmhistorie.