Ben er skattejegeren over alle skattejegere. Han har hjerne som en memorerende autist, er utrolig dyktig til å gjøre raske avgjørelser og til å koble sammen informasjon i hjernen sin. Bens tippoldefar blir plutselig innblandet som nøkkelkonspirator til Abraham Lincolns død. Fast bestemt på å bevise sin forfaders uskyld legger han ut på sitt livs skattejakt...

I begynnelsen hopper filmen inn uten å presentere oss for karakterene. Jeg har bare sett den første filmen én gang, og husker selvfølgelig Ben, men resten husker jeg ikke godt nok til at dette var en god nok løsning. Karakterene er greit nok laget, men de er plassert inn i denne syke historien som setter det hele på hodet.

Drivet i filmen er helt fraværende, og man sitter ofte igjen med følelsen av kjedsomhet. En typisk ting er: Vi må finne denne gjenstanden. Vi finner den, og nå må vi finne en ny gjenstand. Slik holder det på. Dette er den villeste røverhistorien du noen gang kommer til å se på film, og den er tynnere enn filmrullen den er festet til. Dette var 'bull shit' fra ende til annen.

Filmen forsøker flere ganger å være morsom, men klarer det ikke gjøre det på en overbevisende måte. Man skjønner alt for lett hva som skal være morsomt før det skjer. Jeg satt i kinosalen med en god del barn, og for dem passet det veldig bra; de lo godt. I mens satt nesten jeg å bare reiv meg i håret.

Jeg prøvde flere ganger å forsøke å finne ut av hvorfor de gikk ut på denne vanvittige skattejakten og risikerte friheten og livet sitt. Det er vel litt i tynneste laget å basere det hele på å renvaske sitt slektsnavn? Gjør opp din mening selv når du ser filmen. For meg var ikke dette godt nok.

Det var mye oppgulp fra første film, og det var som oppgulp pleier å være: ikke særlig overbevisende. Effekter er det ingenting i veien med; de funket greit. Filmen er som spydd ut av formelen Hollwood har oppfunnet for å tjene penger. Hadde det vært opp til meg, hadde ikke denne filmen vært satt opp på det store lerret. Se og døm selv.