Dave Buznik er en forretningsmann som feilaktig blir anklaget for å angripe en flyvertinne og blir dømt til kurs i sinnemestring, ledet av en mann som er litt utenom det vanlige.

Jeg synes Adam Sandler er både morsom og en god skuespiller. Anger Management er intet unntak, jeg humret og lo godt gjennom hele filmen.

Manuset, skrevet av David Dorfman, er helt på det jevne - verken mer eller mindre. Det fører dessverre til at filmen føles litt tynn, enkel og uoriginal. Hele filmen er passe forutsigbar, og veldig typisk stilen til Adam Sandler. Regien ved Peter Segal er, med fare for å gjenta meg selv, midt på treet.

Skuespillet er helt på det jevne, men blir nok også preget av det litt anemiske manuset. Sandler (Dave), Marisa Tomei (Linda) og Luis Guzmàn gjør akkurat det de må. Her finnes intet Oscarmateriale, men det er nok til å underholde meg i 106 minutter. Det store samlingspunktet i filmen er Buddy Rydell, spilt av Jack Nicholson. En kan på en måte merke gjennom måten Nicholson spiller, at dette er en rolle han syntes var gøy å spille, jeg sitter med inntrykket av at han koser seg og det synes ved at han spiller bedre enn alle de andre til sammen.

Filmen er, som sagt, veldig gjennomsnittlig. Den treffer midt på treet på nær sagt alle mulige punkter. Men den er morsom, jeg lo godt ved flere anledninger. Samtidig er det en type film som man burde sette på hvis humøret er dårlig, for er det en ting Anger Management treffer bra på, så er det feelgood. En sitter igjen med en god følelse og et smil om munnen. Så har du en litt kjip kveld, sett på denne filmen, og jeg kan nær sagt love at du føler deg litt lettere til sinns etterpå.

Jeg triller en firer på terningen for denne. Anger Management er gjennomsnittlig bra på det meste pluss at skuespillet til Jack Nicholson, samt "feelgood-faktoren" er noe som trekker opp. Hvis humøret er litt tungt, så sett på denne - den anbefales som effektiv til oppmuntring.