Lars Lindstrom er en meget snill, omtenksom og sjenert mann. Han bor i garasjen til broren i en liten bygd. En dag ankommer det en pakke til Lars. Det er dukken Bianca som har ankommet, som er en sexdukke i full menneskestørrelse. Lars innleder et kjærlighetsforhold til Bianca og litt etter litt støtter hele den lille bygden opp rundt hans forhold...

Filmen utspiller seg som et drama og er herlig absurd med sine tragikomiske innslag. Det hele er veldig originalt og et konsept som utnyttes til det fulle. Man blir underholdt gjennom hele filmen og nye ting belyses etter hvert som filmen ruller. Det er fint og se på og man får en medfølelse med Lars som lever sin kjærlighet ut til det fulle, men samtidig klarer en ikke helt å rive seg løs fra tragikomiske Bianca.

Alle karakterene som er med i filmen har sin egen framtoning og man opplever dem som ekte naturlige personer. Stemningen i filmen er veldig rolig, fin og avslappet der den skrider fram i et vinterlandskap i en liten bygd. Skuespillerne gjør virkelig en solid jobb. Det er vanskelig å trekke fram noen siden alle gjør en upåklagelig innsats for å gjøre dette herlig troverdig. Bianca er det ikke noe futt i da, hun spiller følelsesløs og har bare et ansiktsuttrykk, akkurat som Steven Segal.

Filmen er nominert til en rekke priser, blant annet Oscar for beste originalmanus. Jeg tror alle vil synes filmen er litt morsom, men vil gi et liten advarsel til dem liker ordinære Hollywood-komedier: dette kan bli litt i det særeste laget. Til alle dere andre kan jeg anbefale på det varmeste å se denne perlen av en film, gammel som ung.