Det blir ringt inn til politiet et tips om at en selvmordsbomber vil gå til aksjon på en T-banestasjon i Oslo. Bjørn Rønningen er en av dem som kommer først på stedet. I det den lokaliserte mannen ser ut som han skal gå til aksjon skyter Bjørn mannen. Politiet undersøker mannen og finner ingen bombe på mannen, en stor oppvask står for tur da pressen får tak i disse opplysningene. Politiet finner imidlertid også veldig interessante spor på mannen som bringer saken inn i internasjonal politikk...

Saken blir såpass interessant at Huntergruppen med Dan Wester (Jan Sælid) og Bjørn Rønningen (Mads Ousdal) i spissen kalles sammen nok en gang. Sammen fører de etterforskningen av den døde mannen etter hvert tilknytter seg den internasjonal diplomaten Øystein Sæther (Kåre Conradi).

Sigrid Evjen (Pia Tjelta) er en idealistisk journalist som vet en hel del masse rundt mannen som blir skutt og hans miljø men nekter i begynnelse å samarbeide med politiet.

Så har vi Gisela (Ane Dahl Torp) som framdeles er med og må rydde opp i sporene hun la etter seg i første Hunter. Hun har blant annet en stor pris på hodet sitt i det kriminelle miljøet. Hun får en nesten umulig oppgave å rydde opp i som bringer fram mange moralske kvaler.

Det er et stort stjernegalleri en får presentert og i tillegg til Mads Ousdal, Kåre Conradi, Pia Tjelta og Ane Dahl Torp, møter vi Stig Henrik Hoff, Bjørn Skagestad, Lasse Lindtner, Kim Haugen, Ingar Helge Gimle, Ingrid Bolsø Berdal og mange andre kjente norske skuespillere. Skuespillerne gjør en god jobb, men serien kan bære preg av at det er mye informasjon som skal formidles på kort tid, noe som gjør at politimøtene er blir veldig formelle.

Det er mange tråder som skal nøstes sammen i denne andre oppfølgeren til serien Kodenavn Hunter. Og det før siste episode er alt veldig åpent og det det virker nesten umulig at alle trådene kommer sammen, men det gjør de. Serien er av mer internasjonal karakter enn den første Hunterhistorien og en del mer innviklet. Det er også denne gangen meget spennende og denne oppfølgeren holder nesten like høy kvalitet som første Hunter. Også denne gangen er det hele over på seks timesepisoder, noe som gjør at det blir intensivt og spennende hele veien.