Filmen begynner med president Nixons avgang i 1974. Den britiske programlederen David Frost får med seg dette øyeblikket og setter hele karrièren sin på spill for å få et intervju med den pensjonerte presidenten.

Etter Nixons avgang gav han ikke noen intervjuer til pressen. Noen år etter ser Nixon sitt snitt til å tjene litt ’lettjente’ penger, og samtidig pynte på sitt presidentskaps ettermæle. Svimlende 600 000 dollar er den prisen Frosts gjeng må betale for herligheten. Nå gjenstår mye hardt arbeid, for begge sider, for å forberede seg til selve intervjuene.

Man kan nesten lure på hvorfor Nixon valgte akkurat David Frost til å få ham i tale. Mye av grunnen var nok at teamet rundt Nixon og presidenten selv så på Frost som en lettvekter og en sjanse til å rette opp sitt inntrykk for det amerikanske folk.

Selve intervjuene er lagt opp nesten som en boksekamp. Man legger opp taktikk, gjør framstøt og parerer vanskelige spørsmål. Nixon er veldig god til å snakke for seg og svarer med lange, men velplasserte, svar som kunne vært brukt til å vinne en eventuell valgkamp. Frost er i begynnelsen ikke så godt forberedt og kjenner ikke sin motstander godt nok. Men underveis i intervjuet begynner Frost, som avhenger økonomisk av dette intervjuet, å innse at han må skjerpe seg. Det bygger opp til en kamp om karrière og rykte der det bare kan være en vinner.

Det ringer kanskje ikke noen bjelle når man hører rolleinnehavernes navn, men etter denne filmen vil man bite seg mer merke i dem. Michael Sheen spiller David Frost på en overbevisende måte. Men selve rosinen i pølsen er det Frank Langella som står for i sin gnistrende prestasjon som Richard Nixon.

I tillegg til godt skuespill er denne filmen ganske underholdende og bra bygget opp mot den store finalen mellom de to duellantene. Filmen er nominert til hele 6 Oscar, inkludert beste film, så her er det mye bra å bite seg merke i. Vi får presentert en god og litt annerledes film. Det var med en viss skepsis jeg valgte å se denne filmen. Amerikanske avgåtte presidenter høres ikke så forlokkende ut på forhånd, men så feil kan en ta.