Vi befinner oss i 1985 i en alternativ verden til vår egen. Nixon er framdeles president og den kalde krigen raser mellom USA og Sovjetunionen. Watchmen er en gruppe superhelter som har satt som deres oppgave å beskytte menneskeheten. En i Watchmen-gruppen blir mystisk brutalt drept. Watchmen prøver å komme sammen igjen for å finne ut av hva som er i ferd med å skje. Noe stort er i gjerde...

Vi blir her vitne til en ny film fra mannen som gav oss 300, og jeg synes han er blitt enda flinkere. Dette er en rå og brutal skildring av livet slik det arter seg for superhelter, skurker og vanlige mennesker i 1980-tallssetting, men med annen forhistorie enn den vi har opplevd.

Det er et herlig persongalleri vi blir stilt overfor. Filmen har alt fra gladvoldutøvere, dype tenkere, moralister og rettferdsutøvere. Kanskje den rareste av alle er den blå gudeskikkelsen Dr. Manhatten som kan transportere seg der han vil, duplisere seg, endre størrelse og stort sett gjøre akkurat som han vil. Man har litt å velge i blant rollefigurene, så jeg tror vi har noen for en hver smak her.

Historien er kompleks og det tar lang tid å komme skikkelig inn i den, men man får den bit for bit fortalt på en grei måte. Det hele kan bli litt overfilosofisk til tider, noe som gir filmen dybde eller kanskje til og med meningsløshet om man vil. Filmen er også ganske lang og kan bli litt treg innimellom når en mates med for mye absurd filosofi.

Jeg tror alt ettersom hvordan en ser på filmen at man kan rettferdiggjøre stort sett alle karakterer på denne filmen. Det avhenger veldig mye av hva man liker, selv om både topp og bunn er litt i meste laget. Jeg ender på et solid terningkast fire fordi filmen er både annerledes og original. Dette er en superheltfilm man bare må få med seg, og gjøre opp sin egen mening rundt.